Klipp fra media

Debatt av Malcolm Langford: I Aftenposten Viten (14. august) går NUPI-forskeren Niels Nagelhus Schia i bresjen for Norges kampanje om en plass i FNs sikkerhetsråd. Schia har rett i at det er en viktig institusjon som trenger land som er opptatt av (å holde) verdensorden. Men han stiller seg fullstendig bak Regjeringens argumenter uten å stille kritiske spørsmål. Hvorfor er det akkurat Norge verden trenger i denne viktige rollen og ikke Irland og Canada, våre hovedkonkurrenter.

Lederartikkel: Det er nå gått et år siden masseutdrivelsen av den muslimske folkegruppen rohingya begynte i Myanmar.

Norge må forvente å bli saksøkt av ofre for klimaendringer, mener finansanalytiker. – Det kan bli dyrt for oljelandet Norge.

Vladimir Putin dukket opp som gjest i bryllupet til Østerrikes utenriksminister lørdag. Kritikere mener det er en skam at Russlands president får svinge seg i valsen med en topp-politiker fra et EU-land i dagens politiske situasjon.

Kommentar av Per Olav Ødegård: Kofi Annan talte lavmælt, men kraftfullt. Og slik vil han bli husket, som en ukuelig optimist i kampen for en bedre verden.

Det brøt ut voldelige sammenstøt mellom innbyggere og venezuelanske flyktninger i grensebyen Pacaraima i Brasil lørdag.

Russlands president Vladimir Putin oppfordrer Europa til å bidra mer til gjenoppbygging av Syria slik at det blir lettere for syriske flyktninger å reise hjem.

Kommentar av Hanne Skartveit: Syria er et helvete for menneskene som lever der. En norsk kvinne sørger for helsestell - med sitt eget liv som innsats. På syvende året.

Debatt av Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin: Religiøs aktivitet i skoletiden er en god og nødvendig øvelse i å leve sammen med ulike livssyn.

USAs stadig nye runder med økonomiske sanksjoner og Donald Trumps uforutsigbare diplomati gjør at Vladimir Putin og Angela Merkel søker løsninger sammen.

Den tyrkiske valutakrisens skjebne ligger i hendene til to menn som er så like at de blir uforenelige.

Kofi Annan er den største generalsekretæren FN har hatt sammen med Dag Hammarskjöld, sier Jan Egeland.

Kommentar av Morten Strand: Kofi Annan var FNs trolig viktigste generalsekretær. En stor humanist er borte.

19-åringen rømte til et fredfullt liv i Europa. Så hørte hun noen rope på henne utenfor matbutikken.

Norske politikere mottar nyheten om Kofi Annans bortgang med sorg. Han hylles som en global statsmann, og en uvanlig varm person.

Annans egen stiftelse opplyser at den tidligere generalsekretæren døde lørdag etter kort tids sykdom

FNs menneskerettighetsråd slår fast at Brasils presidentkandidat Lula ikke kan bli diskvalifisert fra valgkampen ettersom anken hans er under behandling.

– Det som skjedde med rohingyaene i Myanmar, kan skje med oss her i India.

Flere brutale drap skaper frykt blant rohingyaene i flyktningleirene i Bangladesh, som har utviklet seg til gettoer dominert av kriminelle gjenger.

Norske myndigheter uttaler seg forsiktig om den siste tids alarmerende meldinger om Kinas behandling av den muslimske minoriteten i Xinjiang-provinsen.

En hel verden jublet da atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Avtalen, som trådte i kraft i januar 2016, ga internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet i bytte mot at Vesten opphevet de økonomiske sanksjonene mot Iran og landets oljenæring.

Debatt av Raphael Schutz: Israel begynte med strenge sikkerhetskontroller på sine flyplasser på slutten av 60-tallet, som et tiltak for å håndtere de mange kapringene av sivile israelske fly av terrorister fra 1968. I begynnelsen møtte dette kritikk da det ble beskrevet som en «uforholdsmessig overreaksjon», men etter flere år, og spesielt etter 9/11, fulgte alle land og deres internasjonale flyplasser etter.

Essay av Erika Fatland (forfatter og sosialantropolog): Styrkeforholdet er altså snudd, men i motsetning til tidligere har Kina og Russland i dag et felles mål: De ønsker seg begge en ny verdensorden, en multipolar, pragmatisk verden der nasjonalstaters suverenitet står sterkere enn universelle menneskerettigheter og vestlige, demokratiske prinsipper. Med Xi i førersetet og Putin i passasjersetet holder de to kjempestatene stø kurs mot dette målet.

Rundt klokken 19 torsdag var fondets verdi på 8.669 milliarder kroner, ifølge det uoffisielle telleverket på Norges Bank Investment Managements nettsider.

Kommenar av Lisa Sivertsen (Kirkens Nødhjelp): Kirkens Nødhjelp har snakket om en ustemt politikk i mange år, og vi har etterlyst en dirigent for norsk politikk. Nå er et samstemthetsforum på vei, men hvem vil ta dirigentjobben og sørge for rene toner i hele regjeringsapparatet?

Fredskorpset sende for 55 år sidan sine første troppar ut for å skape freda i verda. I dag opnar dei nytt kontor, får nytt namn og ny instruks å jobbe ut ifrå. Målet er framleis å skape fred i verda.

Analyse av Geir Ove Fonn: Nordmenn flest tror verdens problemer er langt større enn de faktisk er. Vi har heller ikke stor tro på målet om å utrydde fattigdom innen 2030.

Replikk fra Morten Bøås og Ole Jacob Sending (NUPI): Verden kan sees på mange måter. Å pynte på virkeligheten er én mulighet. Å se de store tragediene er en annen. Norads direktør Jon Lomøy mener at vi ikke forstår at verden blir et bedre sted. Ja, det stemmer at flere barn er vaksinert, går på skole, og det er færre som lever i absolutt fattigdom enn før. Spørsmålet er imidlertid hva vi skal forstå med at det «går bedre i verden». Det er vel først og fremst et spørsmål om hva vi ser på og hvilket tidsperspektiv vi har.

Debatt av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (administrerende direktør i Norsk olje og gass): Forskningen gir ikke belegg for å påstå at lofottorsken står i fare for å bli utradert ved eventuelle oljeutslipp.

Lederkommentar av Mímir Kristjánsson: Det er mange som bekymrer seg for demokratiets framtid om dagen. Høyre-ideolog Torbjørn Røe Isaksen drøftet nylig i Aftenposten det han mener er tre store utfordringer for demokratiet. Næringsministeren lister opp den økonomiske suksessen til autoritære stater som Kina, den demokratiske forvitringen i land som Ungarn og Polen og utviklingen i USA under Donald Trump som årsaker til at «diskusjonen om det liberale demokratiets framtid er blitt skremmende aktuell».