Klipp fra media

Kommentar av Per Anders Todal: Startskotet for antiglobaliseringsrørsla var ein leiarartikkel i den franske månadsavisa Le Monde Diplomatique i desember 1997.

I 20 år var kampen mot globalisering ei venstresidesak. Så enkelt er det ikkje lenger. Kampen mot overnasjonalitet, finansmakt og økonomisk liberalisme har hatt mange andlet dei siste 20 åra. Sinte demonstrantar, jordlause bønder, meritterte økonomiprofessorar, svartkledde anarkistar, milde miljøvernarar, marginale kommunistar og trauste fagforeiningsfolk har vore blant deltakarane. Men trass i mangfaldet: Sidan starten seint i 1990-åra har globaliseringsmotstand i all hovudsak vore ei sak for folk som stod til venstre politisk.

USA og Kina er bare ei uke unna fristen for å komme til enighet om handelsvilkår. På kinesisk side presser svak vekst og økt toll økonomien. I går startet USA og Kina nye forhandlingsrunder i Washington om handelsregimet mellom landene, etter at verdens to største økonomible enige om en 90-dagers våpenhvile i handelskrigen i Argentina i fjor.

Dersom ikke USA og Kina blir enige om en handelsavtale innen 1. mars, truer president Donald Trump med å øke tollavgiften på kinesiske importvarer til en verdi av over 1.700 milliarder kroner fra 10 til 25 prosent.

Australia har utestengt Huawei og andre kinesiske selskaper fra utbyggingen av femte generasjon mobilnett (5G). Nå slår Kina tilbake. Det er innført importforbud av australsk kull ved flere havner.

Kommentar av Heidi Sæbø: Kina kom ikke godt fra det da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten nylig la frem sine årlige trusselvurderinger. Landet ble blinket ut som en fremmed makt som vil forsøke å påvirke politiske prosesser og utføre etterretningsoperasjoner som kan skade Norge og norske virksomheters interesser. PST gikk så langt som å advare mot at det kinesiske teleselskapet Huawei skal få bygge ut 5G-nettet, trolig til amerikanernes fornøyelse.

Norge vil gi Indonesia 200 millioner kroner etter at landet endelig har klart å bremse raseringen av regnskogen.

Kronikk av Bård Harstad (professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo): Motivasjonen for å ta ansvar er blant annet «at dette kan bli et konkurransefortrinn» i fremtiden. Det legges liten vekt på offentlige selskapers særskilte samfunnsansvar. Dette holder ikke mål. Det er nemlig flere grunner til at samfunnsansvaret er større for statlige selskap enn private og at dette ansvaret må defineres tydeligere.

EU måtte stå skolerett da klimaaktivisten Greta Thunberg (16) kom til Brussel. Tusenvis av belgiske elever skulket skolen for å marsjere sammen med henne.

Tusenvis av belgiske elever skulker skolen hver torsdag for å gå i klimamarsj. Nå etterlyses tilsvarende engasjement i Norge.

Storm Gimmestad (18) på Si;D: De største kildene til CO₂-utslipp er transport, olje og gass. Det utgjør 80 prosent av Norges klimagassutslipp. Utslippet er for høyt og er med på å skape den meget dødelige feberen kalt global oppvarming. Det påvirker først og fremst klima, det biologiske mangfoldet, og de fattigste menneskene i verden. Isbreene smelter, som fører til økt havnivå.

Bård Vegar Solhjell og Guro Lystad (WWF Verdens naturfond): Med en ambisiøs og målrettet klimapolitikk er det er ennå en god mulighet for at overgangen til lavutslippssamfunnet kan skje på en smidig måte. Men det krever en helt annen holdning til, og forståelse for, Norges rolle og ansvar i det grønne skiftet både nasjonalt og globalt. Og det krever at vi satser på å utvikle nye næringer og arbeidsplasser i stedet for å beskytte oljeindustrien. Dersom vi begynner arbeidet nå, vil det gjøre jobbene til Øystein Olsen og Siv Jensens etterfølgere mye lettere.

Kronikk av Gert Nygårdshaug (forfatter): Heller enn å la forsvaret sluke enda flere milliarder, bør vi omdirigere pengene til redning av klimaet.

Finansminister Siv Jensen utfordres av Carl I. Hagen. Frp-nestoren vil ha på bordet et offentlig klimaregnskap.

Tyskland har satt en dato for når de skal slutte med kull. – Norge bør sette et tilsvarende mål for norsk petroleumsproduksjon, mener tidligere olje- og energiminister Åslaug Haga (Sp).

Equinor ser lyst på fremtiden for norsk gass, særlig fordi Tyskland skal fase ut kullkraft. Men selv europeiske energiselskaper sår nå tvil om det er gass som blir vinneren.

Kommentar av Per Christian Holm (Lektor i Geografi ved Metis VGS i Bergen): Klimaendringer er den største globale utfordringen vi har, og kunnskapen om hva som skjer, og hvorfor det skjer, er avgjørende for å løse problemet. Geografi kan ikke være det minste faget i norsk videregående skole dersom man ønsker å gjøre fagtilbudet mer relevant. Det er det eneste faget som kan undervise helhetlig om klimaendringene. For å sette det i perspektiv, har historiefaget 169 timer. 

Norge kan hugge mer skog og samtidig oppfylle vedtatte klimamål, sier klima- og miljøminister Ola Elvestuen. Det er skognæringen tilfreds med.

Kommentar av Heidi Lundeberg og Anja Bakken Riise (FIVH): Framtiden i våre hender gratulerer fôrsamvirket med den nye fabrikken i Stavanger. Men som FN påpeiker, avheng ei berekraftig framtid av at alle land utnyttar sine ressursar i matproduksjonen. Å redusere fôrimporten og basere husdyrfôr på norske ressursar, er ein viktig del av dette.

Vern virker, viser en ny rapport. Loven om vern av truede sjødyr i USA har gjort at mange havskilpadder og sjøpattedyr ikke lenger er truede.

Kommentar av Sophie Louise Matlary: Vår vestlige feminisme hevder å kunne fremme likestilling for kvinner over hele verden. Det er i teorien fint, men umulig i praksis. En vestlig feministisk teori kan ikke passe alle kvinner.

Kommentar av Jarl Wåge: Eg blir ståande og sjå på den gebrekkelege armadaen. Ein av båtane full av vatn. I ferd med å synke. Dei cruisar ikkje akkurat på fyrste klasse, desse flyktningane.

Kommentar av Kjetil Wiedswang: EU har aldri vært mer populært blant innbyggerne. Likevel kan EU-haterne gjøre et brakvalg i mai. Europa er delt ved Alpene.

Fødselsoverskuddet her til lands var i fjor på 14.300. Det er en nedgang på knapt 1600 fra året før og det minste tallet siden 2003. Innvandringen har gått ned hvert år siden toppårene 2011 og 2012 da den var på nærmere 80.000.

Et styremedlem i Minotenk mener hun er «med på å legitimere en ny praksis hos Statistisk sentralbyrå, hvor man driver med rasistisk kategorisering ved å også telle barnebarn av innvandrere som innvandrere». Det er  Umar Ashraf, styremedlem i Minotenk og Hasti Hamidi, styremedlem i Interfem og organisatorisk leder i Salam, som kommer med de harde beskyldningene mot Noor i Dagbladet. 

Lederkommentar av Svein Gjerdåker: Frp har gjort framlegg om full stogg i busetjinga av flyktningar i Oslo. Linda Noor, leiar av den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, gjev delvis støtte til utspelet og skriv i Dagsavisen at ho vil ha ein lang pause i busetjinga av flyktningar i Oslo fordi integreringsproblema er så store i byen.

Norsk-svenske Michael Skråmo skal være villig til å dø i sluttkampene for IS-staten.

Den franske jihadisten Fabien Clain, som knyttes til angrepene som drepte 130 i Paris i 2015, skal ifølge flere medier være drept i et bombeangrep i det aller siste IS-området. SDF sier til VG at de nå undersøker opplysningene.

For første gang på 40 år vokser statlige selskaper raskere enn private i Kina. Omsetning og resultater slo alle tidligere rekorder i 2018 – støttet av subsidier og sugerør inn i statskassen.

Under kulturrevolusjonen i Kina var Maos Lille Røde obligatorisk lesning. Nesten femti år senere, har Det kinesiske kommunistpartiet utviklet en ny måte å få folket til å lære om partiet og presidenten Xi Jinpings politikk på: Gjennom en app.