Klipp fra media

Kronikk av Eirik Løkke (Civita): Det faktum at man ikke har vært villig til å formulere et kraftfullt forsvar for vestlige verdier i møte med innvandringen tror jeg er en viktig årsak til at den hvite arbeiderklassen i Europa har valgt å stemme på på ytre høyre-partier. Som den franske filosofen Pascal Bruckner skriver, så «dresserer man ikke ustraffet hele generasjoner til selvpisking». Den aller største trusselen mot Vesten kommer fra USAs president. Trumps opptreden under G7-møtet er en foreløpig topp i nedrig oppførsel og en oppskrift på hvordan vesten kan undergraves innenfra.

Om to måneder skal Dave Struther sende flere tusen griser til slakting. I år lever han med en usikkerhet han aldri har hatt før. For president Trump ser ut til å være klar til full handelskrig med Kina og andre handelspartnere.

Advokatfirmaet spesialiserte seg på å etablere et enormt antall postboksselskaper, men sjekket ikke hvem som var de reelle eierne. Da Panama Papers avslørte hvordan selskapene ble brukt til å gjemme unna penger i skatteparadiser, spredte panikken seg.

En ny lekkasje fra advokatselskapet Mossack Fonseca avdekker nye forhold rundt hvordan politikere og kjente personer bruker skatteparadiser.

I april 2016 ble det kjent at Nordea hadde hjulpet kunder inn i skatteparadis. Da kuttet storbanken all kontakt med advokatene som styrte postboksselskapene. Flere kunder fikk problemer med å rydde opp.

Norad setter søkelys på LHBT-rettigheter under årets pride, men savner mer engasjement fra kristne bistandsorganisasjoner. Kirkens Nødhjelp mener det er mer effektivt å jobbe med LHBT-problematikk i det stille.

Norge har gode muligheter til å få en plass i FNs sikkerhetsråd, men ville stått sterkere om vi sendte flere soldater i FN-tjeneste, mener en NUPI-forsker.

Parisavtalen er en «nedenfra og opp»-enighet, altså setter hvert land sine egne mål. Nettopp derfor mener Elvestuen at et regelverk vil være viktig. - Vi er avhengig av at land øker sine ambisjoner nok, slik at vi kan nå målene som er satt. 

– Norske myndigheter har tidligere vist at de vil bidra mer enn internasjonale forpliktelser tilsier, som med regnskogssatsingen og støtten til miljøteknologi. Hvis dette fortsatt er et ønske, mener vi at man bør vurdere begrensninger i oljeproduksjonen som et ledd i klimapolitikken, sier Karine Nyborg, professor ved økonomisk institutt ved UiO, til Klassekampen.

Kronikk av Anja Bakken Riise (FIVH): Norge skal nå bli et foregangsland for elfly. Vi i Framtiden i våre hender bejubler dette. Effektive klimatiltak har til nå glimret med sitt fravær i luftfarten. Vi nordmenn flyr mest innlands i hele Europa, selv om vi vet at luftfarten med enorme CO₂-utslipp bidrar til å ødelegge klodens klima.

Lederkommentar: Istedenfor å melde seg ut kunne USA ha valgt å ta en lederrolle i rådet og utøve press for strengere krav til medlemskap. Når USA nå heller melder seg ut, er det forståelig, men et uheldig signal – fra et land som i stadig større grad ser ut til å ha gitt opp troen på internasjonalt samarbeid.

Lederkommentar: Det er god grunn til å kritisere sammensetningen av FNs menneskerettighetsråd. Ikke alle de 47 medlemslandene kan skryte av å være foregangsland for menneskerettigheter, og kanskje burde flere vært sparket ut for en periode. Men FN er jo dessverre ikke mer enn det medlemslandene ønsker at verdensorganisasjonen skal være. Når det gjelder Israel og UNHRC, er det vel neppe tvil om at dette landet får langt mer kjeft enn en del andre land som konsekvent bryter menneskerettighetene. Men igjen ser vi noe hyklersk over Nikki Haleys uttalelser. Israelerne får kjeft, ja, men bryr de seg om kritikken eller retter de seg etter den? Svaret er nei.

President Donald Trump sier han vil kreve at Mexico hindrer innvandrere å nå USAs grense i reforhandlingene i Nafta-avtalen.

Trump er ikke den første amerikanske presidenten som har vurdert å separere barn fra foreldre, men den eneste som har gjennomført det. Nå har Trump gitt etter for kritikken.

Lederkommentar: Ved grensen mot Mexico er 2 300 barn siden april blitt tatt med tvang fra foreldrene og plassert i interneringsleire. Over 100 av dem er under fire år. Dette er en umenneskelig praksis som ikke er den amerikanske rettsstaten verdig.

Kun en av tre amerikanere støtter separasjonen av foreldre og barn ved grensen, ifølge en ny måling.

Kommentar av Per Olav Ødegård: Asylpolitikken er EUs største hodebry. Ikke bare skaper innvandring- og asylpolitikk spenninger mellom øst og vest, men også politiske kriser i de enkelte land.

Expressen skriver at de nå kan avsløre at 37-åringen har skrevet hundrevis av kommentarer på de svenske nettstedene Avpixlat og Fria tider, samt den amerikanske siden Breitbart.

Kommentar av Marie Simonsen: Alt handler om innvandring. 9. september går svenskene til valg, og resultatet kan ende i et politisk jordskjelv. Få år etter at Sverigedemokraterna (SD) nærmest ble boikottet og isolert, både av svensk presse og de andre partiene, kan det utrolige skje. Det innvandringsfiendtlige partiet kan bli Sveriges største parti. Fordi alt handler om innvandring.

Kommentar av Frank Rossavik: Innvandring er nå en gang et stort tema i samtiden, og man måste jämföra, som svenskene sier, for eksempel med visse politikere i et visst parti i et av Sveriges naboland. Med dem i bakhodet, var det balsam for sjelen å lytte til Åkessons tale fredag kveld, under Järvaveckan, en politikkfestival i en av Stockholms innvandrertunge bydeler.

I månedsvis har hele Sverige snakket om innvandringen. Stefan ­Löfven også. Men nå vil statsministeren vinne valget ved å love folk jobb, hjem og velferd.

Kommentar av Eirik Christophersen (Flyktninghjelpen): Noen få land i verden tar hovedansvaret for å huse mennesker på flukt, mens rike land fraskriver seg ansvaret i stadig større grad. Med en mer rettferdig fordeling av flyktninger og økt støtte til store mottakerland er flyktningkrisen mulig å løse.

Kommentar av justis,- beredskaps- og innvandringsminister Tor Mikkel Wara (FrP): De valgene vi tar i dag får store konsekvenser for vårt eget samfunn, men også for samfunnene og enkeltmenneskene vi skal hjelpe. Jeg mener det er fem grunnleggende spørsmål vi må våge å ta stilling til på veien mot en asyl- og innvandringspolitikk som er bærekraftig moralsk og demokratisk legitim.

I 2017 økte antall bosatte personer i Norge som har flyktningbakgrunn med 10.900 personer. Totalt har 4,3 prosent av befolkningen flyktningbakgrunn.

– Vi kan ikke sende barn tilbake til krig og konflikt. Det er ikke Norge som rettsstat verdig, sier KrF-leder Knut Arild Hareide.

Kommentar av Noralv Veggeland (professor i offentlig politikk ved HiNN, Lillehammer): Integreringsbarometeret er den mest omfattende undersøkelsen som er gjort i Norge av befolkningens holdninger til innvandring, integrering og mangfold. Synd at den svikter.

En tenåringsgutt blir skutt i ryggen av en skarpskytter. Gutten er palestiner, skytteren en israelsk soldat. I et eksklusivt intervju med NRK forteller Israels ambassadør hvordan han rettferdiggjør slike drap.

Debatt av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H): Klassekampens leder «Kriger i skjul» 18. juni hevder at informasjon om utenlandsoperasjonene uteblir. Det er ikke riktig. Både Stortinget og offentligheten får informasjon om operasjonene som norske styrker deltar i. Vi er åpne om det vi kan være åpne om. Når det gjelder innsatsen i kampen mot Isil, har både statsministeren, utenriksministeren og jeg redegjort i åpent Storting.

Kommentar av Mode Steinkjer: Søndag går Tyrkia til valg. Det vet vi er sant. Det meste annet skal vi ta med en stor klype salt.

Kommentar av Elisabeth Eide (professor ved Oslo Met) og Terje Skaufjord (lektor): Den korte våpenhvilen i Afghanistan skapte nye håp hos mange, med uttalelser om «den beste Id på mange år».