Argentina og IMF

Hva er årsaken(e) til den pågående krisen i Argentina? Er det "dårlig styresett" i form av feilslått økonomisk politikk og "utbredt korrupsjon og kameraderi" slik Aftenposten antyder på lederplass? Eller skyldes det internasjonale rammevilkår i form av  nyliberalistisk politikk som Det internasjonale pengefondet (IMF) - godt hjulpet av USA - har påtvunget det gjeldstyngede Argentina? Eller er det litt av begge deler?

I en kronikk i Aftenposten 29. desember ( Hvordan kunne det gå så galt med Argentina? ) trekker Line Schjolden linjene tilbake til Marshall-hjelpen fra USA til Europa etter annen verdenskrig for å forklare dagens krise. En av betingelsene for USAs bistand var nemlig at Europa ikke fikk kjøpe hvete fra andre land enn USA, noe som rammet Argentina hardt og var begynnelsen på den skjebnesvangre gjeldsspiralen. Likevel - selv om linjene kan trekkes langt tilbake tar debatten om hva som nå har gått galt i Argentina først og fremst opp sentrale problemstillinger og temaer fra i dagens bistands- og utviklingsdebatt, med fokus på temaer knyttet til "godt styresett", u-landsgjeld, nyliberalistisk politikk og IMFs rolle.

Peso og dollar

I midten av 1990-årene ble Argentina framstilt som et økonomisk mirakel. I dag er landet konkurs. I vrimmelen av ulike forklaringer synes det å være enighet om én ting: at det var feil av Argentina i 1991 å binde sin egen valuta - peso - til amerikanske dollar, slik bl.a. Dagens Nyheter påpekte på lederplass 5. januar ( Argentina är en annan historia ):

"Vad Argentina i dag visar till övertydlighet är att det inte går att låna glans och styrka av en annan valuta. USA:s och Argentinas ekonomier hade inte större beröringspunkter och har under 90-talet utvecklats helt olika."

Tilknytningen til dollar virket bra en stund, men så gikk det galt - uten at kursen ble endret. Om ansvaret for dette er det ulike meninger.

Dagens Nyheter mener (leder 4. januar: Fem myter om Argentina ) det er en myte at Argentinas krise skyldes IMF og landets kreditorer og viser til at beslutningen om å binde pesoen til dollaren ble tatt av argentinske myndigheter uten påtrykk utenfra. Andre mener at beslutningen var en del av den nyliberalistiske politikken som ble gjennomført under press fra IMF, slik bl.a. David Felix, professor ved Washington University, skriver i kommentar for "Foreign Policy in Focus" 26. desember i fjor (se: After the Fall: The Argentine Crisis and Possible Repercussions ):

Det uunngåelige har skjedd. Strategien til president de la Ruas regjeringen var å gjenopplive den synkende økonomien ved igjen å trekke til seg utenlandsk kapital og kreditter fra IMF. For å tilfredsstille IMF og Wall Street valgte regjeringen å stå ved en politikk som ikke lenger var fornuftig. Denne politikken besto av 1) å forsvare en kunstig høy vekslekurs for pesoen  - uansett kostnader, 2) videreføre full betjening av en tyngende stor utenlandsgjeld i dollar og 3) å balansere finansbudsjettet til  tross for at arbeidsledighetene vokste himmelhøyt og produksjonen falt.

For mer informasjon, se f.eks:

"Utstillingsvindu" for IMF

I en kommentar for Foreign Policy in Focus i september i fjor viste økonomiprofessor Arthur MacEwan ved University of Massachussets til at Argentina, for ikke lenge siden, var et "utstillingsvindu" for nyliberalistisk politikk understøttet av IMF:

"Regjeringen i Buenos Aires privatiserte statlige bedrifter, liberaliserte utenrikshandelen og investeringer og strammet regjeringens skatte- og finanspolitikk."

Så sent som 10. november 2000 uttalte daværende IMF-direktør Horst Köhler seg svært rosende om landets politikk (se: News Brief: IMF's Köhler Supports Strengthening of Argentina's Program ):

"De tiltakene som president de la Rua har annonsert i kveld viser et sterkt lederskap og representerer både en betydelig styrking av rammeverket for Argentinas økonomiske politikk og er et videre bevis for Argentinas fortsatte oppslutning om den politiske tilnærmingen landet har fulgt med suksess i mer enn et ti-år."

På en konferanse i Rio de Janerio 12. oktober 2000 (se: Latin America 2000 ) uttalte også IMFs vise-direktør Stanley Fischer seg også positivt om den politikken landet førte, til tross for de økonomiske og politiske problemene :

"Argentinas økonomi har i de senere årene tilpasset seg alvorlige eksterne sjokk som landet har blitt utsatt for gjennom nedgang i innenlandske kostnader og varepriser, så vel som innenlandsk etterspørsel. Dette er en vanskelig politisk prosess, men en som har hatt bred støtte i landet. Med en bedret konkurransesituasjon, underskudd på handelsbalansen med under 3,5% av BNP, nedgang i underskuddet for offentlig sektor og viktige strukturelle reformer på gang er Argentina i en god posisjon til å gjenoppta moderat vekst og kort og mellom-lang sikt."

For mer informasjon om IMF og Argentina, se:

IMFs ansvar - USAs og Argentinas

I en analyse i New York Times 25. desember i fjor ( A Fiscal Crisis, Paid in Credibility ) skrev Larry Rother:

"Da Argentina erklærte stans i tilbakebetalingene av utenlandsgjelda markerte det slutten på et feilslått økonomisk eksperiment som har kostet landet dyrt. Men det er også et slag mot USA og IMF, som har investert mye av sin troverdighet og prestisje her, men likevel var uvillige til å hjelpe da ting begynte å falle fra hverandre."

Andre kommentatorer, som den økonomen Paul Krugmann, knytter ansvaret for den nyliberalistiske politikken mer direkte til Washington og USA ( Crying With Argentina , New York Times 1.1.02):

"... i størstedelen av verdens øyne hadde Argentinas økonomiske politikk "Made in Washington" stemplet over hele seg. Denne politikkens katastrofale feilslag er først og fremst en ulykke for argentinere, men det er også en ulykke for USAs utenrikspolitikk."

USA synes imidlertid ikke innstilt på å ta mye ansvar for konkursen i Argentina. I et intervju med Fox News Sunday uttalte Lawrence Lindsay, formann for President Bush´ nasjonale økonomiske råd, følgende på søndag (se: White House: Aid to Argentina After Reforms , NYT/Reuter 6.1.02):

"De grunnleggende problemene i Argentina har å gjøre med måten argentinerne styrer tingene på."

Heller ikke IMF synes å ville ta særlig ansvar for krisen og viser bl.a. til Argentinas "eierskap" til egne utviklingsprogrammer. På en pressebriefing 20. desember ifjor (se: Transcript of a Press Briefing by Thomas C. Dawson, Director, External Relations Department, IMF ), ble Fondets direktør for eksterne relasjoner, Thomas Dawson spurt om Fondets ansvar for det som skjer i Argentina. Dawson svarte bl.a.:

"Vi har det samme ansvar som vi har overfor alle våre medlemmer til å arbeide sammen med dem for å utvikle deres programmer. Og jeg tror at begrepet eierskap til programmet er noe som har blitt følt sterkt i Argentina."

I norske aviser har IMFs og USAs roller vært relativt lite fremme og ansvaret for problemene blir i hovedsak lagt på Argentina selv, slik bl.a. Aftenposten gjorde på lederplass 22. desember i fjor ( Gråt, Argentina ):

Argentina regnes for å være et rikt land fra naturens side, og når denne rikdom ikke forhindrer katastrofe, skyldes det at landet har vært mindre heldig med sine politikere og sin økonomiske elite. Det har vært for mye korrupsjon, politiske feilbedømmelser og satsing på raskest mulig gevinst.

Nedenfor har vi samlet linker til ytterligere bakgrunnsstoff, nyheter og aktuelle kommentarer til utviklingen i Argentina.

Aktuelle nettressurser:

Samlesider om Argentina:

Bakgrunnsinformasjon om IMF/Verdensbanken:

Analyser fra Foreign Policy in Focus:

Kommentarer fra utenlandske media:

Kommentarer i skandinaviske aviser:

  • Argentina är en annan historia , leder i Dagens Nyheter 5.1.02
    Vad Argentina i dag visar till övertydlighet är att det inte går att låna glans och styrka av en annan valuta. USA:s och Argentinas ekonomier hade inte större beröringspunkter och har under 90-talet utvecklats helt olika.
  • Fem myter om Argentina , leder i Dagens Nyheter 4.1.02
    Den ekonomisk-politiska krisen i Argentina är svårlöst. Mytbildningen om dess orsaker underlättar inte. Huvudansvaret står att söka i en politisk kultur utan förankring i dagens värld.
  • Sølv til bedrag , Dagbladet 4.1.02
    Kommentar av Einar Hagvaag:
    Naturligvis er det vanskelig å kjøre et rikt land som Argentina i grøfta. Men det er fullt mulig.
  • Argentina - med rett til å gå konkurs , Dagsavisen 4.1.02
    Kommentar av Ivar A. Iversen: Med velsignelse fra Washington har Argentina gått tom for penger. Opprøret i Buenos Aires' gater viser nok en gang behovet for en endring av de internasjonale pengestrømmene.
  • En mønsterelev i unåde , Ny Tid 4.1.02
    Av Grete Gaulin : Argentina er konkurs. I Buenos Aires legger man skylda på det internasjonale pengefondet.
  • Svakrygget rikdom , VG 3.1.02
    "Akkurat nå" av Jan Christensen
    : Argentina har i løpet av knapt to uker hatt fem ulike presidenter. Den siste, peronisten Eduardo Duhalde, innsatt på nyttårsdagen, er neppe likere enn de andre.
  • Argentinas håp , leder i Aftenposten 31.12.01
    Men Argentinas problemer følger med inn i det nye året. Med en utenlandsgjeld på 132 milliarder dollar, sterk mistillit til politikerne, stadig minkende eksport og fare for at utenlandske investorer trekker tilbake mange store pengesummer, vil Rodriguez Saa nærmest måtte være en trollmann hvis han skulle overvinne vanskelighetene så raskt som folk krever.
  • Hvordan kunne det gå så galt med Argentina? , Aftenposten 29.12.01
    Kronikk av Line Schjolden : Den pågående krisen i Argentina er kulminasjonen av de siste fire års økonomiske nedgangstur. Men de eksplosive sosiale og økonomiske problemene har årsaker som ligger lenger tilbake i tid.
  • Argentinas argentino , leder i Dagens Næringsliv 29.12.01
    Det minner ubehagelig sterkt om forsøk på å trekke seg selv etter håret opp av en hengemyr når Argentinas nye president setter i verk sine økonomiske krisetiltak. Ikke minst vil verdens finansfolk se med spenning på det nye valutasystemet.
  • Nødens opprør , leder i Dagsavisen 23.12.01
    Økende arbeidsløshet, synkende eller manglende lønn, en fortvilet nød og i mange tilfeller ren sult har utløst voldsomme sosiale opptøyer i Argentina. Den politiske krisen ble akutt etter at president Fernando De la Rua valgte å kaste kortene etter halvgått periode. Det vi opplever er et høyst berettiget folkelig raseri over mange års vanstyre, politisk udugelighet og korrupsjon.
  • Gråt Argentina , leder i Aftenposten 22.12.01
    Argentinas økonomiske sammenbrudd skaper fare for negative ringvirkninger i den internasjonale finansverden, slik det skjedde etter Mexicos økonomiske sammenbrudd for syv år siden. Argentina er den tredje av Latin-Amerikas kjemper, etter Brasil og Mexico.
  • Vi gråter for Argentina , leder i Dagbladet 22.12.01
    Nå har Argentina en utenlandsgjeld på nærmere 1200 milliarder kroner. Landet har en middelklasse som opplever en dramatisk fattigdomsutvikling. Det som fikk begeret til å renne over, var president Fernando de la Ruas kutt i pensjonene og kuttet i lønninger i offentlig sektor. Da gikk de nyfattige ut i gatene og inn i butikkene og plyndret dem.
  • Et land midt i et magttomrum , Information 21.12.02
    Av Jens Lohmann:
    Den argentinske krise har dybe rødder, og foreløbig er det svært at se en vej ud af den.
  • Fattigopprør i rikt land , leder i Klassekampen 21.12.01
    Opprøret mot fattigdommen som nå sveiper over Argentina er bemerkelsesverdig fordi det skjer i Sør-Amerikas rikeste land.
  • Middelklassen slår tilbake , Aftenposten 21.12.01
    Kommentar av Mariann Nordstrøm
    :
    Argentina kunne lenge smykke seg med å ha den største middelklassen i Sør-Amerika. I dag står den uten kontanter, rasende og på kanten av stupet.

Nyhetsartikler i norske aviser:

  • Duhalde: - Argentinsk kaos er markedets skyld , Aftenposten 6.1.02
    Markedskreftene har skylden for det økonomiske kaoset i Argentina. Landets ulykker begynte i det øyeblikk markedet ble sluppet fri, mener president Eduardo Duhalde.
  • - Som en borgerkrig , Dagsavisen 6.1.02
    Da folkeopprøret på Plaza de Mayo startet 19. desember, sto psykologen Vanina Fonseca (28) lengst framme blant demonstrantene.
  • Bitter kur for Argentina , Dagens Næringsliv (NTB) 5.1.02
    Argentinas regjering legger opp til en hestekur for å få økonomien på fote igjen. Spørsmålet er om president Eduardo Duhalde klarer å sukre pillen nok til å unngå nye opptøyer.
  • Devaluering er mulig utvei for Argentina , Aftenposten 4.1.02
    Devaluering av pesoen kan komme fredag. Argentinas nye president satser alt på å simulere myklanding til tross for at økonomien har kræsjet.
  • Klar til å bli upopulær , Dagsavisen 4.1.02
    Argentinas nye president lanserer i dag sin plan for å redde landet. Den vil neppe gjøre ham populær.
  • Argentina har valget mellom kolera og pest , Aftenposten 3.1.02
    God nyttår, Argentina. Konkursen var et faktum i julen. I går fikk landet sin femte president på to uker; fire andre gikk med i fallitten. Peronistene er tilbake ved makten, og famler etter en vei ut av uføret.
  • Tilbake til framtiden med ny president , Dagsavisen 3.1.02
    Eduardo Duhalde er Argentinas femte president på to uker. Han vil ta landets skakkjørte økonomi inn i framtiden ved å slå en strek over de siste ti årene av fortiden.
  • Protester mot ny president i Argentina , VG 3.1.02
    Noen timer etter at Argentina fikk sin femte president på to uker, krevde demonstranter hans avgang.
  • Storm mot maktens elite , Aftenposten 30.12.01
    Argentinas ukegamle regjering leverte lørdag sin avskjedssøknad etter de nye, voldsomme protestene mot dens økonomiske politikk.
  • Sinte demonstranter stormet Kongressen , Dagsavisen 30.12.01
    Argentinerne raser mot korrupte politikere i den nye regjeringen og krever å få ta pengene sine ut av banken. I går stormet demonstranter Kongressen, mens den nye regjeringen innleverte sin avskjedssøknad.
  • Voldsomme opptøyer i Argentina , Dagbladet 29.12.01
    Fra en ulmende romjulsstillhet har aggresjonen tatt en dramatisk vending i Argentinas hovedstad. I halv ni-tida norsk tid ble Kongressbygningen satt i brann.
  • - Vi betaler ikke , Dagbladet 24.12.01
    - Kreditorene må ha forståelse for at det er enda farligere at et helt folk dør av sult, repliserte Argentinas nye president da han fikk reaksjoner på at landet innstiller betaling av utenlandsgjelda.
  • Lover mer av samme medisin , Klassekampen 24.12.01
    Påtroppende president Adolfo Rodriguez Saa varsler tøffe økonomiske innstramninger og fortsatt stø kurs i tråd med IMFs anbefalinger.
  • Argentina vil ikke betjene utenlandsgjelden , Aftenposten (NTB) 23.12.01
    Argentinas nye president Adolfo Rodriguez Saa erklærte søndag at landet ikke kommer til å betjene den skyhøye utenlandsgjelden. Dermed er historiens største konkurs et faktum.
  • «Don't cry for me Argentina» , Dagsavisen 22.12.01
    Argentinerne gråter neppe over at president Fernando de la Rua gikk av natt til i går etter de voldsomste urolighetene pampaslandet har opplevd siden overgangen til demokrati i 1983.
  • Hva kan redde Argentina? , Klassekampen 22.12.01
    Hver dag faller to tusen nye argentinere ned under fattigdomsgrensa. Imens strides økonomer og politikere om strategier for å redde den argentinske økonomien.
  • Argentinere jublet da presidenten gikk , Aftenposten 21.12.01
    Brasilianske økonomer spådde at utfallet av den politiske og sosiale krisen i Argentina trolig blir en devaluering av den argentinske pesoen. -Pesoen vil få en gigantisk devaluering, på over 50 prosent, uttalte Clarice Messer, økonom i Sao Paulo. Han mener krisen i Argentina utvilsomt vil få følger også for økonomien i Brasil.
  • Unntakstilstand etter blodige opprør , Dagbladet 21.12.01
    Situasjonen i gjeldstyngede Argentina er fullstendig ute av kontroll. Landets myndigheter har erklært unntakstilstand, og minst ti er drept i voldsomme opptøyer. Få tror at landets regjering klarer å ri krisen av.
  • Opprør mot gjeldskrise , Klassekampen 21.12.01
    Unntakstilstand og regjeringskrise øker det folkelige opprøret mot nedskjæringer, dyrtid og kupongpenger.
  • Rammer fattige og rike , VG 21.12.01
    Etter flere år med omfattende korrupsjon er Argentina nå på randen av stupet. Landet har pådratt seg en formidabel utenlandsgjeld på omkring 1200 milliarder norske kroner. Lenge har disse lånene vært betjent med lån fra det internasjonale pengefondet IMF, men for kort tid siden IMF å utbetale et lån tilsvarende 11,5 milliarder norske kroner.

Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.