- Verdensbankens WDR 2003 mangler selv-kritikk

Verdensbanken lanserte i går sin årlige "World Development Report" (WDR 2003) - i år med tittelen Bærekraftig utvikling i en dynamisk økonomi. - Fattigdommen kan bli mindre og en bedre levestandard vedvarende, hvis verdens ledere følger opp ord med handling og i tillegg tar vare på miljøet, skriver Verdensbankens president, James D. Wolfensohn, i en kronikk i Aftenposten i dag. Men kritikere er ikke imponert over innholdet i rapporten og etterlyser bl.a. større vilje til selvkritikk i Banken og sterkere fokus på de rike landenes ansvar og rolle.

Årets WDR er Verdensbankens viktigste innspill til Verdenstoppmøtet i Johannesburg, som begynner neste uke. For å bidra til kritisk debatt om Verdensbankens rapport har Heinrich Böll Foundation i Washington og Bretton Woods Project i London, med utgangspunkt i et utkast til rapport som var tilgjengelig på Verdensbankens nettside fram til slutten av mai, utarbeidet en evaluering av WDR 2002: Managing Sustainability World Bank-Style (pdf). Blant bidragsyterne er Verdensbankens tidligere seniorøkonom, Herman Daly, som forlot Verdensbanken i 1994 - etter Rio-konferansen - med en usedvanlig kritisk avskjedstale (se Our Words: The Herman Daly Farewell Speech , The Whirled Bank).

Fra bærekraftig utvikling til "bærekraftig vekst"

I sin innledning viser Liane Schalatek og Barbara Unmüssig til hvordan begrepet "bærekraftig utvikling" har blitt misbrukt siden Rio-konferansen i 1992 og kritiserer Verdensbank-rapporten for ikke å anerkjenne Bankens eget bidrag, som har vært å omdefinere Brundtland-rapportens definisjon til "bærekraftig vekst". I årets rapport lover Verdensbanken et nytt økonomisk begrep som kombinerer økologi, sosial rettferdighet og langsiktig utvikling med økonomisk effektivitet. Samtidig, påpeker Schalatek og Unmüssig, presenterer WDR 2003 et langsiktig rammeverk for utvikling som uten unntak bygger på produktivitetsvekst som motor for utviklingen, først og fremst i utviklingsland, men også i industrialiserte OECD-land. Dette "uforanderlige mantraet", skriver de to, er stadig på kollisjonskurs med andre deler av WDR som drøfter begrensninger i bruken av naturressurser.

Verdensbankens tidligere senior-økonom, Herman Daly, erkjenner at det i WDR er klare forbedringer i behandlingen av "bærekraftig utvikling" i forhold til WDR 1992 forut for Rio-konferansen. Samtidig påpeker han i sitt bidrag - "The Illth of Nations: When Growth Becomes Uneconomic" - en rekke mangler i Verdensbankens rapport.

OECD-landenes ansvar

WDR 2003 får kraftig kritikk for å unnlate å ta opp de rike landenes ansvar og rolle. Schalatek og Unmüssig skriver bl.a.:

Og ikke på noe sted kommer rapporten i nærheten av å antyde at i en verden med begrensede naturressurser, så må kanskje industriland begrense sitt framtidige forbruk og økonomiske vekst for å skape utviklingsrom for fattige land.

- Dette er bare enda ett eksempel på hvordan WDR unnlater å tenke konsekvent igjennom sin egen argumentasjon, hevder de, og legger til:

Ellers ville rapporten - hvis den virkelig skulle forsøke å selge et nytt økonomisk begrep som tar hensyn til sosial rettferdighet, økologisk bevissthet og utsiktene til langsiktig utvikling - måtte utfordre de industrialiserte landene til sette eksempel for resten av verden i drastisk omlegging av sine egne økonomier, først og fremst dere ikke-bærekraftige produksjons- og forbruksmønstre, og deres samfunn i en mer økologisk farbar form.

Dette er også et sentralt punkt i Sør-senterets rapport foran WSSD (se The South and Sustainable Development Conundrum: From Stockholm 1972 to Rio 1992 to Johannesburg 2002..., South Centre), der Gamani Corea bl.a. skriver:

... selve begrepet bærekraftig utvikling utgjør en vesentlig utfordring for industrilandene, som må vise veien til bærekraftig og reproduserbar teknolog and livsstil som kan etterlignes over hele verden. Utviklingslandene selv må selvfølgelig følge utviklingsmønstre som minimaliserer det miljømessige og økologisk presset. De må delta med stadig større tyngde i arbeidet for bærekraftig utvikling. Men i dag er det de utviklede landene som i hovedsak opptar det begrensede globale økologisk rom som er tilgjengelig og som må gi rom for andre.

Aktuelle nettressurser:

Kommentarer i norske og utenlandske aviser:

  • Vår mulighet i Johannesburg , Aftenposten 22.802
    Kronikk av James D. Wolfensohn
    :
    Verdens ledere og planleggere som møtes i Johannesburg, må samle nok mot til både å love og følge opp en rekke tiltak for de neste 10-15 år. Slik kan verden få en god sjanse til å oppnå bærekraftig utvikling.
  • Lov og rett , Dagens Næringsliv 22.8.02
    "På innsiden" av Sofie Mathiassen : Verdifallet i Enron, torskebestanden på Newfoundland, krisen i Argentina og gatebarn i Bombay. De har et fellestrekk og det mener Verdensbanken må være et hovedtema i Johannesburg neste uke.
  • - Fattigdom kan fjernes , Aftenposten 22.8.02
    Fattigdom, forurensning og utvikling er problemer som kan løses, mener Verdensbanken. Men da må Verdenstopp møtet i Johannesburg tørre å satse på de virkelig langsiktige løsningene.
  • - Norge må kutte subsidier , Dagsavisen 22.8.02
    Norge og de andre rike landene må slippe u-landene til med sine varer. Kutt subsidiene til landbruket, oppfordrer Verdensbanken.
  • A vision of dystopia , The Guardian 22.8.02
    This is for real, not the sequel to a sci-fi thriller. The World Bank paints a picture of a catastrophic global future if we do not change the way we live
  • Kan vi takle rikdommen? , Vårt Land 21.8.02
    De nærmeste 50 årene kan verdensøkonomien bli firedoblet i forhold til i dag. Riktig håndtert kan veksten redusere verdens fattigdom, sier Verdensbanken.

Mer bakgrunnsinformasjon, se :


Dybdeartikler

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.