Klipp fra media

Filter: 2020 forskning

Hvordan er det for verdens kvinner å ha menstruasjon under pandemien?

Klassekampen+ (meninger) | 24.11.2020

Kronikk av Tore Linné Eriksen (historiker og professor emeritus i utviklingsstudier ved Oslomet): I likhet med andre kriser kaster covid 19-pandemien lys over hvordan både nasjoner og verdenssamfunnet er skrudd sammen. Den innebærer også at sosiale ulikheter og ulikheter mellom Nord og Sør blir forsterket, og man frykter med rette at vaksiner først går til dem med høyest kjøpekraft. Ikke uventet er for eksempel Norge med på de store farmasøytiske selskapenes vern om profitt og patenter. En annen inngrodd ulikhet handler – ikke overraskende – om marginalisering og diskriminering basert på kjønn.

Kina på vei mot verdensherredømme?

Aftenposten (meninger) | 24.11.2020

Kronikk av Terje Tvedt (professor): Kampen om hva som er «det virkelige Kina», vil forme fremtiden. Innsikt i historiens lange linjer gjør det mulig å redusere risikoen for å bli overmannet av «tidsåndens» Kina-bilder. Det gjaldt på 1970- og 1990-tallet, og det gjelder i dag. Uansett om det dreier seg om en norsk bistandsministers eller en amerikansk presidents versjon av Midtens rike.

Mer enn symbolpolitikk

Klassekampen+ (meninger) | 24.11.2020

Kronikk av Jan Helge Solbakk, Rose Bernabe og Shereen Cox (Senter for medisinsk etikk, UiO): I Dagsnytt 18 og Debatten 12. november forsvarte utviklingsminister Dag-Inge Ulstein og påtroppende ambassadør for global helse, Jon Arne Røttingen, regjeringens nei til et forslag fra Eswatini, India, Kenya og Sør-Afrika om et midlertidig unntak fra alle patent-bestemmelsene i den internasjonale patentavtalen kjent som Trips-avtalen. Dette unntaket er viktig for å sikre alle lands tilgang til framtidige vaksiner og andre behandlingsformer mot covid-19. Trips ble framforhandlet i perioden 1987-1994, som et tillegg til GATT-avtalen.

Regjeringsadvokaten tar feil om Parisavtalen

Aftenposten (meninger) | 24.11.2020

Kommentar av Christina Voigt (Professor, Institutt for offentlig rett, Universitetet i Oslo): Forhandlingene i klimasaken er over. I syv dager har Høyesterett lyttet til argumenter fra partsrepresentantene. Nå skal dommen falle. Mye er blitt skrevet om saken, men det er betimelig å peke på noen grunnleggende feil i regjeringsadvokatens påstander om Parisavtalen.

Ulike syn – eller ulike måtar å argumentere for sitt syn

Klassekampen+ (meninger) | 24.11.2020

Debatt av Silje Aambø Langvatn (postdoktor i politisk filosofi ved Universitetet i Bergen) og Jørn Øyrehagen Sunde (professor i rettshistorie ved Universitetet i Oslo): Klimarettssaka som har gått for Høgsterett, handlar ikkje berre om kva som er den rette juridiske tolkinga av §112, eller om kvar grensene mellom rett og politikk går. Klimarettssaka er også eit viktig offentleg skode som er med på å sette ein standard for det offentlege politiske ordskiftet, og for kva som er akseptable måtar å argumentere på i viktige diskusjonar om vårt styresett og politiske utvikling. Vi ynskjer ikkje ei amerikanisering, eller ytterlegare polarisering, av slike politiske og rettspolitiske diskusjonar.

Kan Amerika forenes mot koronakrisa?

Dagsavisen (debatt) | 24.11.2020

Kommentar av Benedicte Bull (professor ved Senter for utvikling og miljø ved Universitetet i Oslo): Mens Europa strever med å komme igjennom den andre covid-19-bølgen, har Latin-Amerika vært i en nesten konstant krise siden mars. Nå forsøker landene å danne ulike allianser for å sikre sårt tiltrengte vaksiner.

Vi er ikke alle i samme båt (koronavaksine)

Bergens Tidende (meninger) | 22.11.2020

Kronikk ab Sunniva Folgen Høiskar (Leder i SAIH – Studentenes og Akademikernes Internasjonale Hjelpefond), Tor Halvorsen (Førsteamanuensis, Institutt for administrasjon og organisasjonsvitenskap, Universitetet i Bergen) og Bente Elisabeth Moen (Professor, Direktør ved Senter for internasjonal helse og Globale samfunnsutfordringer, Universitetet i Bergen): Det er avgjørende for global rettferdighet at norske myndigheter gjør hva de kan for å sikre at vaksinen mot covid-19 fordeles på en rettferdig måte. 2020 har vært et tungt år for Norge og verden. Tallet på smittede vokser, og mer enn en million er døde. Nå meldes det at en vaksine kan være klar. Det er godt nytt. Men spørsmålet om hvem som vil få tilgang til den, er avgjørende.

Nei, Trump er ingen due

VG (meninger) | 21.11.2020

Debatt av Bjørnar Østby (høyskolelektor i freds- og konfliktstudier ved Bjørknes Høyskole og vert for podcasten «Hva skjer med verden?»): Den utenrikspolitiske arven etter Trump et økende kaos med kimen til en lang rekke nye regionale og internasjonale konflikter og kriger.

Regjeringsadvokaten fremtrer som rettspolitisk aktør i klimasøksmålet

DN+ (meninger) | 21.11.2020

Kronikk av Anine Kierulf (Førsteamanuensis, Universitetet i Oslo og spesialrådgiver, Norges institusjon for menneskerettigheter): Statens avskriving av klimaseriøse saksøkere som forestillingsdrevne aktivister, av metodeavsporede rettsvitere, utvalg som forleder Stortinget og folkevalgte som ikke skjønner hva de vedtar, påvirker vårt konstitusjonelle klima. For like lite som en statsråd bare snakker til opposisjonen i Stortingets spørretimer, snakker regjeringens advokat bare til dommerne i en plenumssak i Høyesterett.

Sagens påstander om Assange er uhyrlige (ytringsfrihet)

Stavanger Aftenblad (meninger) | 21.11.2020

Debatt av Gisle Selnes (professor i litteraturvitenskap, UiB): 16. november publiserte Aftenbladet nok et Assange-inserat signert advokat Morten Sagen. Som det forrige fremstår det som et potpurri av feilaktige og udokumenterte påstander.

Ein krig i fredens namn?

Klassekampen+ (meninger) | 20.11.2020

Kronikk av Lovise Aalen (forskingsleiar ved Chr. Michelsens Institutt): Støtta vår til fredsprisutdelinga i 2019 må ikkje hindre oss i å fordømme det som no skjer i Etiopia.

Avtalen truer Amazonas (handel/bistand)

Klassekampen+ (meninger) | 19.11.2020

Kronikk av Solveig Aamodt og Erlend A. T. Hermansen (CICERO): Det finnes ingen gode argumenter for at Norge skal være dårligere enn EU på dette området. Flere av partiene på Stortinget har allerede sagt nei til avtalen eller signalisert at den bør reforhandles. Regnskogen i Brasil er helt avgjørende for å nå bærekraftsmålene og målene i Parisavtalen. Hvis Norge vil at klima- og skogsatsingen i Brasil skal fremstå troverdig, bør den nå følges opp av handling som forsterker, og ikke motarbeider, satsingen. EU-parlamentets avstemning viser vei.

Adjø solidaritet?

Klassekampen+ (meninger) | 19.11.2020

Debatt av Arne Johan Vetlesen (filosof): Bjørgulv Braanen foreslår i sin kommentar om klimasøksmålet 14. november å stille mitt utsagn om at vi ikke har noe demokrati å ta vare på hvis kloden går under, på hodet: «Hvis vi ikke har velfungerende politiske systemer, vil vi være ute av stand til å løse klimakrisa og redde kloden.» Det er jeg enig i. Derfor tar jeg avstand fra dem som betrakter ettpartistaten Kina som et klimapolitisk foregangsland. Pek ikke på demokratiet, pek i stedet på kapitalismens vekst- og profittimperativ når hinderet for å løse krisen skal identifiseres.

Vetorett for kommunene er ingen miljøgaranti i vindkraftsaker

DN (meninger) | 19.11.2020

Kommentar av Lars H. Gulbrandsen (forskningsleder, Fridtjof Nansens Institutt): Kommunal vetorett og økonomisk kompensasjon kan redusere konfliktnivået i vindkraftsaker, men det er fare for at kommuner ofrer viktige naturverdier for å sikre høyere inntekter.

Atomparaplyen er nødvendig for troverdig sikkerhet

Aftenposten (meninger) | 18.11.2020

Debatt av Kristin Ven Bruusgaard (Postdoktor, Institutt for statsvitenskap, Universitetet i Oslo): Vi kan gjerne ønske oss en verden uten atomvåpen. Men på veien dit må vi ivareta norsk sikkerhet. Seniorforsker Sverre Lodgaard ved Nupi skriver at Natos atomparaply ikke er troverdig og derfor ikke nødvendig. Paraplystatene, som Norge, bør heller satse på konvensjonelle våpen og signere den nye forbudstraktaten som forbyr atomvåpen.

Skal de ofres for freden?

Klassekampen+ (meninger) | 18.11.2020

Kronikk av Torunn Wimpelmann (seniorforsker, CMI): Konsekvensene av de pågående fredsforhandlingene kan bli dramatiske for afghanske kvinner.

Antallet værrelaterte katastrofer er stabilt (klima)

NRK ytring | 17.11.2020

Kronikk av Bjart Holtsmark (dr.philos., forsker i Statistisk sentralbyrå): Mennesker blir ikke nødvendigvis rammet av værrelaterte katastrofer i større grad enn før.

Løsningen er kanskje åpne grenser (ulikhet/natur)

DN+ (meninger) | 14.11.2020

Kronikk av Kalle Moene (Professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo og leder for Esop – Senter for studier av likhet, sosial organisering og økonomisk utvikling): Med åpne grenser ville vi klarere se de virkelige sammenhengene, noe som kanskje ville lede å konkurrere om å overføre inntekt for å demme opp for migrasjonen. Dette ville i tilfelle bidra til den nødvendige omfordelingen mellom land – også fra de rikeste i den rike verden til de dårligst stilte i den fattige verden. Da ville kanskje lede til at vi lettere kunne løse både miljøkrisen og ulikhetskrisen.

Det blir ikke bedre

Morgenbladet+ (meninger) | 13.11.2020

Kommentar av Iver B. Neumann (Direktør ved Fridtjof Nansens Institutt): Norge har nå hatt tre tiår på å ta debatten om USAs plass i norsk utenrikspolitikk. Vi er fortsatt ikke i gang. I stedet for nok en gang å bli skuffet over at en ny amerikansk president ikke prioriterer forholdet til Europa og Norge spesielt høyt, er det på tide å ta debatten om hva vi skal gjøre i en verdensorden der bilateraliseringen blir sterkere og sterkere, og USAs rolle som den sentrale makt svakere og svakere.

En grønn ny deal?

Klassekampen+ (meninger) | 13.11.2020

Kommentar av Frans-Jan Parmentier (klimaforsker ved Universitetet i Oslo): Onsdag for en uke siden, mens verden spent fulgte med på resultatene av det amerikanske presidentvalget, listet USA seg stille ut av Parisavtalen. Det er en av de mange ruinene etter fire år med Trump som Joe Biden skal få rydde opp i. Som om pandemien, sosial ulikhet og dyp splittelse intens fordelthet i den amerikanske befolkningen ikke var nok. Gjør det at redningen av klimaet er utenfor rekkevidden, eller vil vi omsider se u-svingen som verden trenger så sårt?

Ikke sikkert gassrørene til Europa tåler hydrogen

DN (meninger) | 13.11.2020

Kommentar av Vigdis Olden (Seniorforsker, Sintef Industri): Vi er ikke helt sikre på om Norges eksportledninger for naturgass vil tåle å frakte hydrogen. Det avhenger av hvor mye ugagn frigjorte hydrogenatomer får gjort på sin vei gjennom rørene.

Nei, USA kan ikke friskmeldes

Aftenposten (meninger) | 12.11.2020

Debatt av Espen Hammer (Professor i filosofi ved Temple University i Philadelphia): Poenget er at den internasjonale orden som en gang eksisterte, og som Tvedt trekker frem som evidens for amerikansk fortreffelighet, er betydelig svakere enn den en gang var. USA er en nølende, men samtidig maktorientert spiller. Og med det er det internasjonale samfunn, i dag mer enn tidligere, i strid. Det er alle mot alle, mer enn et system regulert av lover og avtaler.

Norfund uten analyse?

Dagbladet (meninger) | 12.11.2020

Debatt av Espen Villanger (forskningsleder ved Chr. Michelsens institutt - CMI): I debatten om Norfunds investering i ACRE sine hotell og kontor i Mosambik sier Norfund seg nå enig (Dagbladet 29.10) i vår kritikk om at det er åpenbart at olje- og gassindustrien selv sikrer at nødvendig infrastruktur er på plass når et felt bygges ut. Vi er også enige om at hoteller og kontor er en del av denne infrastrukturen. Det som muligens kan rettferdiggjøre bruken av bistand i dette tilfellet blir da hvorvidt Norfund klarer å skape ringvirkninger som andre private aktører ikke ville oppnådd.

Den utenrikspolitiske arven etter Trump

Aftenposten (meninger) | 11.11.2020

Kommentar av Morten Bøås (NUPI): Det er ikke noe Afghanistan, Irak, Libya eller Somalia som ligger der, når historikere om noen tiår kommer til å se på Trumps presidentskap med mer nøytrale briller enn hva de fleste er i stand til i dag. Trump har derimot maktet noe Obama ikke var i nærheten av. Han var i ferd med å finne en avslutning på den amerikanske krigføringen i Afghanistan. USA og Taliban har funnet en felles plattform. Nå er det direkte forhandlinger mellom Taliban og regjeringen i Kabul. Spørsmålet er hvordan Biden vil forholde seg til dette. I valgkampen var Biden kritisk til Trumps pragmatiske holdning til Taliban, og Taliban har nettopp bedt Biden om å følge opp avtalen de har inngått med Trump.

Trump-bråket tåkelegger – nå gjelder det å følge med

DN+ (meninger) | 11.11.2020

Kommentar av Janne Haaland Matlary (Professor i statsvitenskap ved Universitetet i Oslo og professor II ved Forsvarets Høgskole): Internasjonalt er usikkerheten om overgangsperioden et problem. Despoter i andre land kan bruke anledningen til å fremme sine interesser uten fare for amerikanske reaksjoner. Åtte-ni uker er lang tid i politikkens verden. Selv om Trump ikke foretar seg noe i internasjonal politikk fremover, gjør situasjonen at USA er helt fraværende fra arenaen i denne perioden.

USAs epoke går mot slutten

Klassekampen+ (meninger) | 11.11.2020

Kronikk av Göran Therborn (prof. em. i sosiologi ved Cambridge University): Selv om Joe Biden vant, er menneskeheten på vei inn i en «postvestlig» verden etter et halvt årtusen med vestlig herredømme. En asiatisk dominans er ikke på trappene (ennå), men snarere en verden med to tyngdepunkter, et asiatisk og et nordatlantisk. Utviklingen er på vei, og IMF har allerede anerkjent Kina som verdens største økonomi, målt etter kjøpekraft. De internasjonale økonomiske organisasjonene venter at Kina om rundt et tiår blir størst også målt monetært.

Det store sikkerhetsdilemmaet

Dagsavisen (debatt) | 11.11.2020

Kommentar av Sverre Lodgaard (seniorforsker, NUPI): Skal teknologikappløpet stanse må verden tenke grunnleggende nytt. Tradisjonell rustningskontroll duger ikke.

Norcems fangstanlegg er bare starten

DN (meninger) | 11.11.2020

Kommentar av Lars-André Tokheim (professor i prosessteknologi), Lars Erik Øi (professor i prosessteknologi) og Klaus-Joachim Jens (professor i kjemi, Universitetet i Sørøst-Norge): Norcems anlegg i Brevik blir viktig i en norsk verdikjede for fangst, transport og lagring av CO2, der mye erfaring og kompetanse er på plass allerede i Grenland.

Atomparaplyen er ikke troverdig

Aftenposten (meninger) | 10.11.2020

Kronikk av Sverre Lodgaard (Seniorforsker, NUPI): Atomparaplyen skal garantere at hvis europeiske allierte blir angrepet, vil USA om nødvendig bruke sine atomvåpen mot aggressoren. Noen av dem er plassert på europeisk jord og koblet opp mot de interkontinentale missilene for å styrke avskrekkingens troverdighet. I årenes løp har nye våpentyper blitt innført i samme hensikt, og det kan bli mer etter INF-avtalens fall. Men det grunnleggende troverdighetsproblemet består.

Hvorfor taper vern av natur i den ene saken etter den andre?

Klassekampen+ (meninger) | 10.11.2020

Kommentar av Arne Johan Vetlesen (professor i filosofi): Hva forteller det at vern av det som ennå finnes av noenlunde uberørt natur, i den ene saken etter den andre er tapende part? Det forteller at økonomiske hensyn per i dag er trumf overfor økologiske. Når de to kommer i tydelig konflikt, trekker naturverdiene gjennomgående det korteste strået.

1 - 30 av 396
1 2 3 4 5 6 .... 10 11 12 13 14

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.