Klipp fra media

Filter: 2020

Gratulerer med Citizen Trump

Dagbladet (meninger) | 31.12.2020

Lederkommentar: Det var selvsagt nødvendig for Natos generalsekretær å ha et ordnet forhold til USAs president. Men unnfallenheten overfor den åpenbare galskapen i Det hvite hus var hele tida påfallende hos Stoltenberg. Diplomati betyr av og til også at det er nødvendig å si det som det er. Trumps tid var ei sånn tid.

Donald Trump reklamerer med Nobel-pris i ny skrytevideo

Nettavisen | 31.12.2020

Med et bilde av en Nobelpris-medalje reklamerer Donald Trump for prestasjoner innen fredsarbeid. Men presidenten, som ikke har vunnet Nobelprisen, har ikke lov til gjengi et bilde av medaljen.

Jens Stoltenberg oppsummerer 2020: Slik har NATO-landene endret syn på Kina

VG | 31.12.2020

2020 var året da NATO-landene endret syn på Kina, ifølge NATOs generalsekretær Jens Stoltenberg.

EU og Kina oppnår prinsipiell enighet om investeringsavtale

E24 (NTB/AFP) | 31.12.2020

EU har kommet fram til en prinsipiell enighet med Kina om en investeringsavtale. Det er ventet at det fortsatt vil ta flere måneder å sluttføre avtalen.

Fjorårets masseprotester har fortsatt flere steder, tross koronapandemien

Dagsavisen+ | 31.12.2020

2019 ble omtalt som «proteståret», og over hele verden samlet tusenvis av mennesker seg for å demonstrere mot myndighetene. I år har mange av opprørene blitt kneblet av koronapandemien, men ikke alle.

– Vesten har forlatt målet om å vinne verden

Morgenbladet+ | 31.12.2020

2020 var spikeren i kista for globalisering sånn vi kjenner den. Verdensmarkedet – forstått som en åpen og kostnadsfri global fabrikk – er borte fordi modellen hverken har klart å omdanne rikdom til trygghet, frihet eller sikkerhet for folk flest. Det mener Rune Lykkeberg, sjefredaktør i den danske avisen Information.

Ny teknologi skaper usikkerhet, verden ruster seg

DN+ (meninger) | 31.12.2020

Kronikk av Asle Toje (Utenrikspolitisk forsker og kommentator): Dette er menneskehetens tragedie: vi har, som art, en overdimensjonert kapasitet til aggresjon. Denne evnen – som har vært en kilde til overlevelse gjennom mye av historien – er i dag irrasjonell. I en verden med 7,5 milliarder mennesker vil en storkrig være synonym med sult, og ofrene vil i liten grad ha uniform. En krig vil kunne true selve sivilisasjonen. Og allikevel ruster verden opp.

Regjeringens nye handelsavtaler setter fyr på demokratiet

Morgenbladet+ (meninger) | 31.12.2020

Kronikk av Hege Skarrud (leder i Attac): Amazonas brenner og Kina lager konsentrasjonsleirer. Samtidig forhandler Norge om nye frihandelsavtaler med myndighetene som er ansvarlige for dette. Avtalene vil forsterke disse problemene. Regjeringen er i sluttfasen av forhandlinger om en ny bilateral frihandelsavtale med Kina. De ferdigstiller også den omstridte Efta-avtalen med Mercosur-blokken, hvor Brasil er med som største land. Regjeringen ser krisene i disse landene, men forsvarer likevel avtalene med argumenter om at de skaper flater for dialog og samarbeid for å komme til løsninger.

Generasjon Z vil bli hørt

NRK ytring | 31.12.2020

Kronikk av Lars Nehru Sand: Ungdomsgenerasjonen født på 80- og 90-tallet vokste opp med optimismen i kjølvannet av Berlinmurens fall. Generasjonen etter dem har vokst opp med økende krisebevissthet rundt klimaspørsmålet og fremvekst av kampen mot terror, IS-regimet og Donald Trumps presidentperiode.

Privat selskap avviste presidentdatter: – En viktig årsak var daværende eierforhold

E24 (Stavanger Aftenblad) | 31.12.2020

Mens et offentlig avløpsselskap på Romerike ga grønt lys til et selskap eid av korrupsjonsanklagede Isabel dos Santos, ble det samme selskapet avvist av private Biokraft i Trøndelag.

Retten mot unges klimakamp

Dagens Perspektiv (meninger) | 31.12.2020

Kommentar av Elisabeth Briseid: Ungdommen vet hva kampen dreier seg om. Den er eksistensiell. Jeg tror dessverre at mange i voksengenerasjonen ikke begriper hvor fortvilet de unge er - enten fordi kunnskapen om krisens natur er for dårlig eller fordi de lar seg forlede av den politiske retorikken. Denne tilslører mangelen på adekvat handling. Et eksempel på det er Michael von Tetzschner (H) som henviser til Norges tilslutning til Parisavtalen samtidig som norsk praksis sørger for å undergrave avtalen.

Kritisk nestekjærlighet

Klassekampen+ (meninger) | 31.12.2020

Debatt av Sturla J. Stålsett (professor, diakoni, religion og samfunn, MF Vitenskapelig høgskole): Nestekjærlighet og barmhjertighet i politikken leder til krenkelse av borgerne. Denne polemiske påstanden fremmet filosofen Jens Saugstad i Klassekampen (6. oktober), som reaksjon på politisk press på regjeringen om å ta imot asylsøkere fra leiren Moria på Lesvos. Til Saugstads resonnement svarte jeg at det snarere er det motsatte, nemlig fravær av medfølelse eller nestekjærlighet i politiske overveielser som legger veien åpen for etisk kritikkverdige forsømmelser, og overgrep (10. oktober).

Migrantorganisasjoner på Lesvos: – Dyr har flere rettigheter

ABC nyheter (NTB) | 31.12.2020

Asylsøkerne som bor i den midlertidige Kara Tepe-leiren på Lesvos har færre rettigheter enn dyr i Europa, mener frivillige organisasjoner på øya.

Hverdagsdemokratiet

Dagsavisen (debatt) | 31.12.2020

Kommentar av Jonas Bals (utdannet maler og historieker, rådgiver i LO): Sterkt engasjement mot rasisme, for Moria-barna og Mustafa Hasan lover godt for 2021.

Vondt nyttår i Gaza

Aftenposten (meninger) | 31.12.2020

Kronikk av Mads Gilbert (Lege, Tromsø) og Erik Fosse (Lege, Oslo): Mens vi feirer den første vaksinerte i Norge, må palestinerne se langt etter vaksinering av sine sårbare.

Ufredelig jul på Filippinene

Klassekampen+ (meninger) | 31.12.2020

Kommentar av Marit Sørheim (leder for internasjonal avdeling) og Aron Halfen (seniorrådgiver Caritas Norge): Filippinene er igjen hardt rammet av naturkatastrofer og konflikt. Det er i år ekstra krevende å håndtere under koronapandemien. Et lite lyspunkt har tidligere vært en våpenhvile mellom myndighetene og folkets frigjøringshær (NPA) i julehøytiden. Slik blir det nok ikke år.

Korona kom, polio og Ebola forsvant (Afrika)

Vårt Land | 31.12.2020

Utbruddet av koronapandemien utløste skrekkscenarioer for Afrika, men smittespredningen har vært mildere enn fryktet. Og tross pandemiens skadevirkninger, finnes lyspunkter.

Er Bolsonaros dager talte?

Klassekampen+ (meninger) | 31.12.2020

Kronikk av Einar Braathen (seniorforsker, OsloMet): Brasils president Jair Messias Bolsonaro har mistet sin viktigste internasjonale allierte, Donald Trump. Er også Bolsonaros dager talte? Neppe. Til tross for en katastrofal håndtering av både økonomi, regnskog og covid-19, har han konsolidert sin maktposisjon og nyter en betydelig folkelig oppslutning. Han kommer til å styre trygt sammen med militære i regjeringen også i siste halvdelen av presidentperioden. Valgene i oktober 2022 vil likevel kunne by på store overraskelser og vise fram et helt nytt partipolitisk landskap.

Brasils president langer ut mot argentinsk abortlov

ABC nyheter (NTB) | 31.12.2020

Brasils president Jair Bolsonaro angriper abortloven som er vedtatt i nabolandet Argentina, og lover at han aldri vil godta noe lignende i Brasil.

Forbudsregimet sprekker

Klassekampen | 31.12.2020

Sør-Amerikas nest største land legaliserer abort. Nå håper aktivister i hele regionen på en dominoeffekt.

Viktig ja til selvbestemt abort i Argentina

Aftenposten (meninger) | 31.12.2020

Lederkommentar: «Legaliseringen av abort i Argentina er en stor seier. Den verner om grunnleggende rettigheter og vil bidra til endringer i hele Latin-Amerika», sier Tamara Taraciuk Broner i menneskerettighetsorganisasjonen Human Rights Watch til The New York Times. Hun venter likevel at vedtaket også vil mobilisere abortmotstandere.

- Tidenes verste president

Dagbladet | 30.12.2020

- Det har vært katastrofale år. Det er tapte diplomatiske muligheter i alle verdenshjørner, sier Birdsell og trekker blant annet fram hvordan Trump havnet i en handelskrig med Kina, trakk USA ut av den internasjonale klimaavtalen og kom på kant med sine Nato-allierte. - USA har mistet betydelig troverdighet internasjonalt, sier professoren.

Et kriseår for supermakten

TV2 (meninger) | 30.12.2020

Kommentar av Thor Steinhovden (USA-kommentator og forfatter): Nå lurer jeg på om vi vil se tilbake på 2020 som året da USAs verdensherredømme virkelig begynte å glippe.

USA er tilbake, med ydmykhet og selvtillit

DN (meninger) | 30.12.2020

Kommentar av András Simonyi (tidligere Ungarns ambassadør både til Nato og USA): På verdensscenen har Biden til hensikt å være tilbake som leder av den frie verden og som forsvarer av våre felles verdier frihet og demokrati. Han ønsker å gjøre mer for å stoppe demokratiets tilbakeslag i den vestlige alliansen og holde andre ansvarlige for menneskerettighetsbrudd. Dette ble neglisjert i fire år. Dette er limet som holder vår vestlige allianse sammen, og uten slike verdier vil vår sikkerhet og økonomiske interesser være hule.

Kina blir sterkere, men endrer ikke oss

Morgenbladet+ (meninger) | 30.12.2020

Kommentar av Henning Kristoffersen (Sosialantropolog, forfatter og spesialrådgiver i The Governance Group): Vi må leve med et stadig sterkere Kina som verdens ledere må samarbeide med for å løse vår tids viktigste utfordringer.

WHO: – Koronaviruset kan bli en endemi

TV2 | 30.12.2020

Verdens helseorganisasjon (WHO) advarer om at koronaviruset kan bli en endemi, og at verden nå bør forberede seg på nye trusler.

Teknologigiganter som Google og Amazon styrker grepet om den kapitalistiske utviklingen i verden

Klassekampen+ (meninger) | 30.12.2020

Analyse av Peter M. Johansen: Umiddelbart etter at store deler av den industrialiserte verden ble stengt ned i mars, rant det over med spekulasjoner: Kunne koronapandemien endre den globale kapitalismen? Ville frihandelen og den hemningsløse markedsliberalismen bli tøylet av en mer profilert proteksjonisme og oppbyggingen av nasjonale produksjonslinjer og forsyningskjeder? Regnskapet for året som har gått, viser imidlertid at trendene fra før nedstengningen har blitt forsterket under pandemien.

Norges rolle i verden

Dagsavisen (debatt) | 30.12.2020

Lederkommentar: Et lite land som Norge har mye å tjene på gode internasjonale spilleregler. I situasjoner der stormaktene braker sammen, vil det selvsagt være behagelig for Norge å sitte stille i båten. Men det vil være feigt å innta en slik defensiv posisjon. Derfor bør Norge ved jevne mellomrom ha sete i FNs sikkerhetsråd.

IEA-sjef Fatih Birol: Investeringer er lakmustesten for klimaet

DN+ | 30.12.2020

Fem år etter at verdens land signerte Parisavtalen for å få den globale temperaturøkningen godt under to grader, er EU, Japan, Korea, Canada, New Zealand og Norge blant landene som har vedtatt å bli klimanøytrale i 2050. Kina sikter mot 2060. – Det er veldig bra med slike mål. Men vi ligger langt bak skjemaet, sier Fatih Birol, sjef for Det internasjonale energibyrået, IEA, til DN.

Slik var elbilåret 2020: – Pukka nødt til å nå 2025-målet

E24 | 30.12.2020

Markedsandelen nærmer seg 60 prosent på årsbasis, men det er fortsatt et stykke å kjøre for å nå målet om utslippsfri bilpark i 2025.

1 - 30 av 9401
1 2 3 4 5 6 .... 310 311 312 313 314

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.