Klipp fra media

Filter: debatt

Mat som bistand er ei blanda velsigning (Nobels fredspris)

Morgenbladet+ (meninger) | 23.10.2020

Kommentar av Ida Rudolfsen (Stipendiat ved Uppsala Universitet og Institutt for fredsforskning - Prio) og Halvard Buhaug (Professor Institutt for fredsforskning - Prio - og NTNU): Er det verkeleg ein samanheng mellom å bekjempe svolt og å bygge fred? Den 9. oktober annonserte Den Norske Nobelkomité at årets Nobels fredspris går til Verdens matvareprogram (WFP) «for dets innsats i kampen mot sult, for dets bidrag til å skape forutsetninger for fred i konfliktutsatte områder, og for å være en pådriver i arbeidet mot bruken av sult som et våpen i krig og konflikt».

Anstrengt atlantisk forhold

DN+ (meninger) | 23.10.2020

Kommentar av Kjetil Wiedswang: Årene med president Donald Trump har forsuret forholdet mellom USA og landets viktigste europeiske allierte. Tysklands forbundskansler Angela Merkel har kjempet mot Trumps toll på stål og aluminium, mot Trumps nei til Parisavtalen om klima og atomavtalen med Iran. Hun har forsvart Verdens handelsorganisasjon WTO og Verdens helseorganisasjon WHO mot angrepene fra Trump.

I skatteparadisenes barndom

Morgenbladet+ (meninger) | 23.10.2020

Kommentar av Maren Toft (Postdoktor ved Institutt for sosiologi og samfunnsgeografi, UiO): Har du noensinne lurt på hvordan Cayman-øyene og Jersey ble til skatteparadiser? Se til kolonitidens slutt.

Svaret er: Defund Norfund!

Klassekampen+ (meninger) | 23.10.2020

Kommentar av Yngve Solli Heiret (samfunnsgeograf): I sitt forslag til statsbudsjett kutter regjeringen støtten til investeringsfondet Norfund med 166,8 millioner kroner. Fredag 9. september kunne man i Klassekampen lese at Aps Espen Barth Eide og SVs miljøpolitiske talsperson, Lars Haltbrekken, var bekymret over regjeringens kuttforslag. Nå som SV og Ap er i ferd med å lansere en ny norsk klima -og industripolitikk som går vekk fra de siste tiårenes nyliberale markedslogikk, bør venstresidens ledende partier tvert imot omfavne kutt i Norfund.

Klimapolitikeren Biden

Klassekampen+ (meninger) | 23.10.2020

Kronikk av Tora Skodvin (professor i statsvitenskap, UIO): Mange har store forhåpninger til Joe Bidens klimaplan. Men hvor grønn kan USAs neste president bli?

EUs klimapolitikk er ansvarsfraskrivelse for Norge

Nationen (meninger) | 23.10.2020

Kommentar av Frankie Rød (Leder i Ungdom mot EU): Norge er tilknyttet Parisavtalen gjennom EU, og dette gir oss muligheten til å kjøpe oss vekk fra ansvaret vi har for å kutte i utslipp. Gjennom å kjøpe klimakvoter og kjøpe utslippsenheter kan Norge slippe ut mye mer enn det klimamålene våre tilsier.

Tro det eller ei – motstanden mot vindkraft øker

Stavanger Aftenblad (meninger) | 23.10.2020

Kommentar av Steinar Tyldum (Sandnes): Motstanden mot vindkraft øker. 60 prosent er imot ifølge Stavanger Aftenblads undersøkelse.

Leiesoldater er i skuddet for tida

Dagbladet (meninger) | 23.10.2020

Kommentar av Jan-Erik Smilden: Leiesoldater har eksistert så lenge det har vært krig i verden. I Midtøsten har man de siste åra først og fremst fokusert på amerikanske kontraktørselskaper som Blackwater, men nå har ikke minst Tyrkias nyosmanske ambisjoner ført til at leiesoldatvirksomheten griper langt mer om seg.

Skal fornærmelse av religioner kalles ytringsfrihet?

Aftenposten (meninger) | 23.10.2020

Ayeesha Fakhir (15) på Si;D: 20. oktober skrev Venstre-leder Guri Melby et leserinnlegg i Aftenposten om at lærere står fritt til å vise Muhammed-karikaturer i timene om man synes det er relevant. Hun mener dette er en del av ytringsfriheten. Selv om vi har ytringsfrihet, og dermed rett til å si, mene og vise karikaturer av det vi ønsker, betyr ikke dette at man bør gjøre det. Hvor går egentlig grensen?

Karikatur i skolen

Vårt Land (verdidebatt) | 23.10.2020

Lederkommentar: Kunnskapsminister Guri Melby har sagt at lærerne står fritt til å vise omstridte karikaturbilder, dersom dette er relevant for undervisning. Det støtter vi. Det bør ikke være for å provosere.

Knebling av ytringsfriheten i klasserommet

NRK ytring | 23.10.2020

Kronikk av Anne Nyeggen (lektor i fransk): Snart en uke er gått etter den groteske forbrytelsen i en forstad i Paris, hvor læreren Samuel Paty ble halshugget for å ha vist karikaturtegninger av Profeten Mohammed i en skoleklasse. Igjen er angrep på ytringsfriheten på dagsordenen, denne gangen i de franske skolene. Hvordan forholder vi oss til dette i Norge?

Hvem har ansvar for å ha skapt det utenforskapet mange franske muslimer opplever?

Morgenbladet+ (meninger) | 23.10.2020

Kommentar av Ingeborg Misje Bergem (Stipendiat i fransk litteratur og kulturkunnskap, Det humanistiske fakultet, UiO): I kjølvannet av drapet på Paty forventes det strenge sanksjoner mot radikale muslimske miljøer. Disse nye grepene er i tråd med president Macrons ønske om «å forflytte frykten» etter angrepet, slik at «ingen islamister skal få sove trygt i vårt land». Det som imidlertid ikke diskuteres, er i hvilken grad republikken selv har et medansvar for å ha skapt det utenforskapet mange franske muslimer opplever.

Det som skjer i Tanzania, får store følger for mindre og fattigere land

Morgenbladet+ (meninger) | 23.10.2020

Debatt av Marta Tveit (Jobber med bistandskommunikasjon): Da min pappa på 1980 og 90-tallet skrev politisk satire i tanzanianske aviser, kunne han gjøre det uten videre bekymringer. Nå forteller halvsøsteren min, som også er journalist, at hun ikke tør å skrive noe som på noen måte kan konstrueres som politikk, av frykt for egen og familiens sikkerhet. Hun skriver kun om klær, sminke, bloggere og været. Det har oppstått et uttrykk blant journalister i landet for det som kan skrives nå til dags: «Vi vil gjerne takke myndighetene for at sola skinner og at det er fint vær i dag, igjen.» 28. oktober er det presidentvalg.

Nei, vi er ikke i Jordan permanent

Klassekampen+ (meninger) | 22.10.2020

Debatt av forsvarsminister Frank Bakke-Jensen (H): Norske spesialstyrker har ikke base i Jordan, de er ikke permanent i regionen, og de tar ikke del i operasjoner i regionen. Av kronikken til Tormod Heier og Geir Ulfstein 17. oktober kan man få inntrykk av at spesialstyrkene er mer eller mindre permanent plassert i Jordan. Det stemmer ikke.

Scatec-kjøpet viser vei for norsk fornybarsatsing i utviklingsland

DN (meninger) | 22.10.2020

Kommentar av Terje Osmundsen (Empower New Energy): Kinas finansiering av kullkraftverk i de såkalte «belt and road»-landene og fossilt energiforbruk i Afrika er blant de største truslene mot klimamålene i Parisavtalen. Norge har selskaper og investorer som er unikt posisjonert til å utvikle og finansiere fornybar energi som kan erstatte de fossile vekstplanene, sist illustrert med Scatec Solars kjøp av SN Power 16. oktober. Det er med dette bakteppet vi også bør lese nyheten om at regjeringen neste år vil foreslå et fond for grønn energi i utviklingsland. Fondet vil ifølge utviklingsminister Dag Inge Ulstein ha «potensial til å bli det største klimapolitiske initiativet på utviklingssiden siden skogsatsingen i 2008».

Alle jenter må få mulighet til å leve frie og gode liv

Aftenposten (meninger) | 22.10.2020

Dag-Inge Ulstein (Utviklingsminister, KrF) og Arina Aamir (15), Utviklingsminister for en dag, på Si;D: I forbindelse med Plans «Jobbskiftet» fikk jeg være utviklingsminister for én dag. Målet er å vise at jenter både vil og kan. For det du får se som en ung jente, er avgjørende for hva du tror du kan utrette som voksen! Derfor skal Norge fortsette sin innsats for jenter over hele verden. Enda flere jenter burde få sjansen i fremtiden. Ikke bare norske, men også de som vokser opp i utviklingsland.

Kva gjer vi for naturen?

Dagbladet (meninger) | 22.10.2020

Kommentar av klima- og miljøminister Sveinung Rotevatn (V): Vi skal verne natur, vi skal bruke naturen på ein betre måte og vi skal restaurere natur. Dette er regjeringas politikk.

Wigestrand Forlags «motvekt»-bok om klimaendringer er kontroversiell

Stavanger Aftenblad (meninger) | 22.10.2020

Debatt av Harald Liebich (Lærebokforfatter, Hjelmeland): Det er greit at forlegger Øyvind Wigestrand vil forsvare sin utgivelse av boka «Motvekt – fakta om klima» når boka får kritikk. Jeg hadde trodd at det var innholdet i boka som ville bli hovedsaken i forsvaret av boka. I stedet rettes kritikk mot Aftenbladet og mot undertegnede som skrev en omtale.

Biden lover dyre tiltak. Men det hjelper ikke å få klimapanikk.

Aftenposten (meninger) | 22.10.2020

Kommentar av Bjørn Lomborg (Leder av tenketanken Copenhagen Consensus Center og forsker ved Stanford-universitetets Hoover Institution): Biden, og mange politikere i den rike verden, hevder ofte at klimaendringer er en «eksistensiell trussel» for mennesket. Dette er imidlertid i strid med de viktigste funnene FNs klimapanel har gjort. Klimapanelet anslår at innen 2070 vil global oppvarming ha en negativ innvirkning tilsvarende en inntektsreduksjon på mellom 0,2 og 2 prosent. Innen den tid forventer FN at en gjennomsnittsperson vil være 363 prosent rikere enn i dag. Den negative virkningen fra klimaendringer betyr at vi i stedet vil bli 356 prosent rikere enn i dag. Det er et problem, men ikke verdens ende.

Styrer vi i blinde?

E24 (meninger) | 22.10.2020

Kommentar av Helene Frihammer (leder Klimapartnere Vestland), Silje Skjelsvik (gründer og daglig leder Om i morgen), Torbjørn Johannson (styreformann Asko), Inki Brown (produktleder Emisoft AS), Rolf Barmen (administrerende direktør Fjordkraft AS) og Åsne Ådland-Dale (leder, samfunnsansvar, Sparebanken Vest): Skal vi nå målene om utslippskutt, må vi ha gode verktøy å styre etter. Derfor vil Klimapartnere at det utvikles en felles standard for klimaregnskap – og at klimarapportering gjøres obligatorisk for alle virksomheter over en viss størrelse.

Med de beste intensjoner

Klassekampen+ (meninger) | 22.10.2020

Kommentar av Bjørn Vassnes: Den hodeløse utbyggingen av vindparker er et typisk eksempel. Man trodde at vindkraft var løsningen på klimaproblemet, som erstatning for fossil energi. Men så viser det seg at utbyggingen av denne «grønne» teknologien er alt annet enn grønn: Vindkraftutbyggingen har satt i gang den kanskje verste og raskeste ødeleggelsen av natur og artsmangfold i Norge i moderne tid, med inngrep som til og med griper inn i vernede områder.

Rydd i egne rekker, Rotevatn

Dagbladet (meninger) | 22.10.2020

Debatt av Einar Wilhelmsen (finansbyråd i Oslo, MDG): Bare ett av fem byggeprosjekter i Oslo er kommunalt. Skal utslippene ned, må vi få lov til å stille skikkelige klimakrav til alle utbyggere. Det kan regjeringen ordne, hvis de vil, da.

Religionsfrihet som skalkeskjul for diskriminering

Aftenposten (meninger) | 22.10.2020

Kronikk av Lena Larsen og Kathrine Raadim (Norsk senter for menneskerettigheter): Selv om en rettighet ikke skal kunne brukes til å begrense eller krenke en annens rettighet, ser vi likevel en urovekkende utvikling i flere land. Ulike konservative religiøse grupper søker å fremme religionsfrihet på bekostning av andre menneskerettigheter. Religionsfrihet brukes som argument for å begrense visse gruppers rettigheter. Det skjer i samband med argumenter om nasjonal identitet, sikkerhetspolitiske hensyn og «grunnleggende verdier» (ofte konservative familieverdier).

Ytringsfrihet, det er minoritetsvern

Klassekampen+ (meninger) | 22.10.2020

Kommentar av Adele M. Mestad (direktør for Norges institusjon for menneskerettigheter - NIM): En fransk lærer ble brutalt drept for å ha vist frem karikaturtegninger som del av undervisningen om ytringsfrihet. Terrorangrepet var dermed et angrep på skolen – den kanskje aller viktigste læringsarenaen for kunnskap om ytringsfrihet. Menneskerettighetene vil aldri virke bedre enn den forankringen de til enhver tid har i befolkningen, sa Eleanor Roosevelt, menneskerettserklæringens mor. Å gi barn kunnskap om ytringsfrihetens begrunnelser og dilemmaer, er helt avgjørende for å sikre en slik forankring.

Muhammed-tegningene må trykkes og vises – igjen og igjen

Minerva+ (meninger) | 22.10.2020

Kommentar av Espen Goffeng: I etterkant av drapet på læreren Samuel Paty er det nedslående å se at de fleste norske medier er for svake i forsvaret av vår viktigste rettighet.

#Jeg er lærer

VG (meninger) | 22.10.2020

Kronikk av statssekretær i Kunnskapsdepartementet Anja Johansen (V): #jesuisprof. Jeg er lærer. Med denne emneknaggen har mange uttrykt sorg og medfølelse etter det bestialske drapet på den franske historielæreren Samuel Paty. Sjøl har jeg mange år bak meg som lærer, og jeg er rysta. Følelseskaos, redsel, tvil, sinne og innbitthet.

Kristensionismen er uholdbar

Vårt Land (verdidebatt) | 22.10.2020

Kommentar av Atle Sommerfeldt på vegne av Bispemøtet: Denne uttalelsens bakgrunn er den stadig mer politisk innflytelsesrike kristensionismen som gjennom sin nære forbindelse til president Trump påvirker amerikansk politikk og legitimerer staten Israels ekspansjonspolitikk. I mange tiår har kirkene i vesten blitt utfordret av kristne i Det hellige Land til å ta avstand fra denne apokalyptiske bevegelsen med mange millioner tilhengere. Bispemøtet fant det nå helt nødvendig å ta et spesielt oppgjør med denne bevegelsen siden den påberoper seg å tolke den kristne Bibelen og har betydelig innflytelse også i Norge.

De ba meg fortelle historien deres

Vårt Land (verdidebatt) | 22.10.2020

Kommentar av Marianna ­Cortesi (Sykehuskoordinator 
for Leger Uten ­
Grenser i Afghanistan): To kvinner, en gravid og en ammende, ble nylig skutt da de havnet midt i kryssilden mellom Taliban og afghanske styrker. De ba meg fortelle historiene deres, og her er de.

Bolivia

Klassekampen (meninger) | 22.10.2020

Lederkommentar av Mari Skurdal: I valget søndag ble Morales nektet å stille som kandidat til et sete i parlamentet, fordi han oppholdt seg i eksil. Til tross for slike manøvrer har et solid flertall i Bolivia på nytt stemt fram Bevegelsen for sosialisme. De har fortsatt tro på en politikk for sosial og økonomisk utjevning og for at utnyttelsen av landets naturressurser skal komme folket til gode. Det er avgjørende for Bolivias demokrati at valgresultatet blir respektert. Forhåpentligvis inntar opposisjonen nå den rollen oppslutning tilsier.

Forandring for Chile

Klassekampen+ (meninger) | 22.10.2020

Kommentar av Murielle Silva (psykolog): Avstemningen 25. oktober minner meg om folkeavstemningen i oktober 1988, da vi stemte nei til Pinochet. Jeg ser at folket er samlet rundt et nytt håp. Folk fra ulike lag og deler av befolkningen ønsker seg en forandring. Forandring med store bokstaver. Jeg frykter at forventningene til forandringer igjen kan bli spist opp av det nyliberale modellen, men den bekymringen kan vente. Først skal vi feire at ja, de fleste ønsker en ny grunnlov i Chile.

1 - 30 av 17276
1 2 3 4 5 6 .... 572 573 574 575 576

Medieklipp

Her samler vi lenker til medieklipp og -debatt om relevante saker knyttet til utviklingspolitikk og global bærekraftig utvikling, herunder tilgrensende felt knyttet til geopolitikk og utenrikspolitikk. Det lenkes til relevant stoff i sentrale riksmedia, herunder utvalgte nettaviser, samt kommentarstoff fra utvalgte regionaviser. I mange tilfeller vil full tilgang til stoffet være skjult bak ulike typer betalingsmurer. Normalt vil lenker bli oppdatert og sendt ut til abonnenter på formiddagen, men avvik vil kunne forekomme i forbindelse med helger, ferieavvikling o.a. Tjenesten er utviklet i et samarbeid mellom Global og RORG-samarbeidet.

Rorg-samarbeidet

RORG-samarbeidet er et nettverk av norske organisasjoner som driver opplysningsarbeid i Norge om sentrale og aktuelle nord/sør- og utviklingsspørsmål med økonomisk støtte fra Norad. Gjennom nettstedet rorg.no har RORG-samarbeidet siden 2000 satt fokus på slike saker gjennom dybdeartikler, der synspunkter og perspektiver fra ulike aktører innenfor bl.a. sivilsamfunn, statlige myndigheter, forskning (globalt og nasjonalt), samt internasjonale og mellomstatlige organisasjoner, har blitt formidlet, mediedekning og -debatt i Norge har blitt lenket opp og oppsummert og problemstillinger knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker og debatter i Norge, spesielt i arbeidet med for en mer samstemt politikk for utvikling, har blitt fremhevet.