Kommentar av Ola Tunander (professor emeritus fra PRIO): Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.

Kommentar av Trond Ivar Vestre (Daglig leder i Fretex Miljø): Alexandra Joner besøkte Fretex i NRK-programmet Sløsesjokket og fikk «klessjokk» da hun så alle posene med klær i vårt mottak i Oslo. I debatten om klær og bærekraft har pekefingeren blitt rettet mot klesbransjens forretningsmodeller, mengden med dårlig kvalitet og ulike tiltak og initiativ som ikke monner. Miljøorganisasjoner og andre har utfordret myndighetene, og Klima- og miljødepartementet ber oss vente på strategien for sirkulærøkonomi som de jobber med. I den videre debatten og i arbeidet med å finne bærekraftige modeller må vi unngå at det beste blir det godes verste fiende.

Kronikk av Jørgen C. Arentz Rostrup (Leder for Telenor i Asia): Da Telenor gikk inn i Myanmar i 2014, var oppdraget å være med og bygge samfunn. Militærkuppet har satt utviklingen tilbake og gitt oss noen dilemmaer. Likevel er vår ambisjon fortsatt å være et positivt bidrag til et land som trenger alle gode krefter.

Kommentar av Mona Thowsen (generalsekretær i Publish What You Pay Norge): DN avslørte i fjor at Equinor har tapt cirka 230 milliarder kroner på investeringer i USA de siste 20 årene. Uansett årsak til tapene, så har eierne – fellesskapet i Norge – aldri fått informasjon om hvor ille det sto til. Det ville vi ha fått dersom regnskapsloven krevde utvidet land for land rapportering i tråd med det Publish What You Pay Norge har foreslått.

Kommentar av Carine Smith Ihenacho (Direktør for etterlevelse og eierskap, Norges Bank Investment Management): I 2020 vurderte vi 694 selskapers rapporteringer om hvordan de arbeider med menneskerettigheter. Det er nå en gruppe ledende selskaper som i stor grad iverksetter standarden. Det gir grunn til optimisme, men vi vil at flere selskaper følger etter. Det vil gi mer informasjon om og bedre forståelse av selskapers arbeid med næringsliv og menneskerettigheter. Vi i Oljefondet skal gjøre vårt gjennom å støtte den internasjonale standardutviklingen og selv bygge kunnskap og utvikle eierskapsarbeidet, investeringsanalyser og rapportering videre.

Kommentar av Aled Dilwyn Fisher (rådgiver i Naturvernforbundet) og Silje Ask Lundberg (leder i Naturvernforbundet): Skal vi basere Norges framtid på ukritisk, selektivt kildebruk? Et veddemål mot globale klimamål med vår økonomi som innsats? Etter lanseringen av perspektivmeldingen har det vært mye fokus på framtidsutsiktene for norsk olje og gass.

Kommentar av stortingsrepresentant Espen Barth Eide (Ap) og Maria Varteressian (lokalpolitiker for Oslo Ap): En rettferdig klimapolitikk handler om å sette folk, ikke symbolsaker, først. Den handler om å se klima, solidaritet og velferd i sammenheng. Det er helheten som teller, og det å inspirere flest mulig med til å jobbe mot det samme målet, som betyr mest. Og målet er tydelig – Arbeiderpartiet vil kutte 55 prosent av alle utslipp, i hele økonomien innen 2030, og vi vil at Norge skal bli klimanøytralt i 2050.

Kommentar av Kaj-Martin Georgsen (generalsekretær Care Norge): Oljefondet har allerede forventningsdokumenter til selskaper det investerer i når det gjelder barns rettigheter, klimaendringer, vannforvaltning, menneskerettigheter, skatt og åpenhet, antikorrupsjon og bærekraftig bruk av havet. Det vil være oppsiktsvekkende om det neste ikke kommer på likestilling, når rapport på rapport slår fast at det lønner seg.