Regjeringens perspektivmelding 2021 legger tunge økonomiske føringer for den varslede nasjonale handlingsplanen for FNs bærekraftsmål. Den nærmest strutter av henvisninger til bærekraftsmålene, men hvordan skal vi lese den? Som et krafttak for bærekraftsmålene eller en tilslørt videreføring av den økonomiske globaliseringen som har skapt dagens klima-, natur- og ulikhetskriser? Kritikere heller mot det siste. Med Koronakrisen som bakteppe er det kanskje tid for å hente fram Naomi Kleins bok "Sjokkdoktrinen".
Tidenes største vaksineringskampanje er sett i gong i kampen mot koronaviruset. Mens rike, vestlege land har hamstra vaksinedosar, står dei afrikanske landa lengst bak i køen. Men vil det eigentleg kunne straffa seg for rike land dersom dei prioriterer seg sjølve framfor andre?
I fem episoder følger vi en skeiv student i Zimbabwe som jakter på kjærligheten. Vår hovedperson kaller seg Chun Li og bor i et land hvor skeive kan bli banka opp bare for å holde hender.
— Denne annerkjennelsen viser at vi er på høyt nivå internasjonalt med utdanningen vi tilbyr innen globale utviklingsstudier, sier professor Morten Jerven.
Seks år etter at bærekraftsmålene ble vedtatt mangler fortsatt mange land strategier for å engasjere ulike aktører i samfunnet. Nå skal det bli lettere å måle og analysere hvordan hvert land ligger an i arbeidet.
Klimaplan 2021-2030 skal sikre oppnåelse av Norges internasjonale klimamål. Det er bra at det har kommet en handlingsplan, men det må flere virkemidler til for at FN-målet om 50-55 prosent klimakutt innen 2030 skal nås. I vårt høringssvar påpeker vi flere mangler ved klimameldingen.
Det er gjeldskrise i det lille landet Surinam nord i Sør-Amerika. På tampen av fjoråret var landet det andre – etter Zambia – til å misligholde gjeld under koronakrisa. I en ny rapport fra Eurodad får vi se hva som har gått galt.
Presten i ei av tre registrerte kyrkjer i ein bydel i Fuzhou i den kinesiske Fujian-provinsen fekk politifok inn gjennom kyrkjedøra tre gonger berre på julekvelden. Offisielt kom politiet for å sjekka smittevernet. Dei to andre registrerte kyrkjene i den same delen av byen, måtte setja kroken på døra i jula.
For første gang offentliggjør Norad en analyse av alle norske private direkteinvesteringer i utlandet. Analysen viser at en svært liten andel av norske direkteinvesteringer finner sted i lavinntektsland og lavere mellominntektsland.
Selv om barnearbeid globalt er redusert med 38 prosent det siste tiåret, anslår ILO at ett av ti barn i verden fortsatt utsettes for skadelig barnearbeid. Koronapandemien har ført til at antallet barnearbeidere i verden igjen stiger.
Kommentar av John Peder Egenæs (generalsekretær i Amnesty International): Det ligger en enorm kraft i det engasjementet Qatar-VM har skapt blant fotballsupportere. Mange mener med rette at elendige arbeidsforhold og dødsfall blant de som bygger tribuner og infrastruktur er uakseptabelt. Det er frustrerende å oppleve at idretten man elsker blir brukt i et politisk spill for å renvaske regimer som står bak massive brudd på menneskerettighetene. Sportsvasking griper om seg, så hva gjør vi?
Kommentar av Bjørn H. Samset (Seniorforsker ved Cicero): Er Afrika på vei mot en fremtid tuftet på fornybar energi? Ja, men ikke raskt nok – med mindre myndighetene griper inn. Det er konklusjonen i en fersk artikkel i Nature Energy, som også leverer noe sjeldent innen klimafaget: En forutsigelse om hva som vil skje, snarere enn et konstruert scenario.
Kommentar av Anders Breidlid (professor, OsloMet) og Tomm Kristiansen (tidligere afrikakorrespondent for NRK): Siden Sør-Sudan ikke er medlem av den internasjonale straffedomstolen i Haag (ICC) kan ICC bare starte undersøkelser om krigsforbrytelser i Sør-Sudan hvis FNs sikkerhetsråd overfører situasjonen i Sør-Sudan til ICC eller hvis regjeringen i Sør-Sudan anmoder ICC om å involvere seg. Det siste er selvfølgelig helt usannsynlig. Selv om de siste års erfaringer fra bl.a. Syria, Sudan og Myanmar har vist at det er store utfordringer med å få prøvd slike saker for ICC, bør likevel Norge - som medlem i Sikkerhetsrådet og med sitt store engasjement i Sør-Sudan - kreve at Sør-Sudans leder-duo først stilles til ansvar i Sikkerhetsrådet i FN og deretter i ICC.
Kommentar av Helena Schroeder (frivillig i KFUK-KFUM Global og elev ved Rønningen folkehøgskole): Vi vil kjøpe klær der vi vet at arbeiderne har hatt det bra, og vi kan handle med god samvittighet. Derfor trenger vi åpenhetsloven. I mange år har flere engasjerte mennesker jobbet med å få gjennomslag på en svært viktig lov. Dette lovforslaget handler om at forbrukerne i Norge har krav på å få informasjon om hvor produktene deres er produsert, og under hvilke forhold produktene har blitt produsert.
Kommentar av Ola Tunander (professor emeritus fra PRIO): Mange som reiser spørsmål om legitimiteten til USAs kriger, synes å bli presset ut fra forsknings- og mediainstitusjoner. Et eksempel er her Institutt for fredsforskning (PRIO), som har hatt forskere som historisk sett har vært kritiske til enhver angrepskrig – som neppe har tilhørt atomvåpnenes nære venner.
Kommentar av Trond Ivar Vestre (Daglig leder i Fretex Miljø): Alexandra Joner besøkte Fretex i NRK-programmet Sløsesjokket og fikk «klessjokk» da hun så alle posene med klær i vårt mottak i Oslo. I debatten om klær og bærekraft har pekefingeren blitt rettet mot klesbransjens forretningsmodeller, mengden med dårlig kvalitet og ulike tiltak og initiativ som ikke monner. Miljøorganisasjoner og andre har utfordret myndighetene, og Klima- og miljødepartementet ber oss vente på strategien for sirkulærøkonomi som de jobber med. I den videre debatten og i arbeidet med å finne bærekraftige modeller må vi unngå at det beste blir det godes verste fiende.
Kronikk av Jørgen C. Arentz Rostrup (Leder for Telenor i Asia): Da Telenor gikk inn i Myanmar i 2014, var oppdraget å være med og bygge samfunn. Militærkuppet har satt utviklingen tilbake og gitt oss noen dilemmaer. Likevel er vår ambisjon fortsatt å være et positivt bidrag til et land som trenger alle gode krefter.
Kommentar av Mona Thowsen (generalsekretær i Publish What You Pay Norge): DN avslørte i fjor at Equinor har tapt cirka 230 milliarder kroner på investeringer i USA de siste 20 årene. Uansett årsak til tapene, så har eierne – fellesskapet i Norge – aldri fått informasjon om hvor ille det sto til. Det ville vi ha fått dersom regnskapsloven krevde utvidet land for land rapportering i tråd med det Publish What You Pay Norge har foreslått.