Helhetlig opplegg for samstemthetsreform med KrF i regjering?

Dilemmaene i norsk utenriks- og utviklingspolitikk, der nasjonale interesser må veies opp mot globale miljø- og utviklingshensyn, er mange og tunge. Skal Norge leve opp til sitt rykte som ledende aktør i det internasjonale arbeidet for FNs bærekraftsmål må disse dilemmaene på bordet og en samstemt politikk for bærekraftig utvikling utformes. Dét var Stortingets melding til regjeringen i fjor og behovet ble bekreftet i en evaluering fra Norad i år. Den blågrønne regjeringen har tatt noen første skritt. Med KrF i regjering kan det nå være duket for et helhtlig opplegg for samstemthetsreform, slik et samlet norsk sivilsamfunn etterlyser.

Samstemtreform 2018 - Global.jpg

I en felles merknad i innstillingen til regjeringens melding om hovedtrekk i norsk politikk overfor utviklingslandene i 1996 stilte et flertall i Stortingets utenrikskomité seg bak følgende merknad:

"Dersom det i vår egen Sør-politikk oppstår tilfelle av konflikt mellom egeninteresse og fellesinteresse, så må vi som nasjon være villige til å gi slipp på egne kortsiktige interesser, til fordel for løsninger som gir størst mulig utviklingseffekt for utviklingslandene."

I ettertid har det vist seg lettere sagt enn gjort. Store og tunge nasjonale interesser står på spill og dilemmaene står i kø når Norge og verden forøvrig nå har blitt enige om at en samstemt politikk for bærekraftig utvikling er en forutsetning for FNs bærekraftsmål. Slike utfordringene har fått mye oppmerksomhet her hjemme denne høsten og her noen av dem:

  • Klima og energi (olje/arbeidsplasser/velferdsstat): FNs klimapanel har varslet at verden må gjennom endringer i et omfang vi aldri før har sett om vi skal lykkes i å begrense temperaturøkningen på jorda til 1,5 grader. Det må skje raskt og konsekvensene vil bli dramatiske om vi mislykkes. Kan Norge da fortsette å pumpe opp olje og investere oljefondet på den måten vi gjør i dag?
  • Næringsliv og menneskerettigheter: Norsk økonomi og velferd er også avhengig av at norsk næringsliv lykkes i utlandet og en bærekraftig utvikling globalt er avhengig av et velfungerende næringsliv. Det siste forutsetter bl.a. at hensynet til menneskerettighetene ivaretas. En fersk evaluering fra Norad har imidlertid vist at vi slett ikke kan ta for gitt at norsk næringsliv i utlandet ivaretar slike hensyn.
  • Menneskerettigheter og demokrati versus hensynet til norsk næringsliv og politisk kontakt med Kina: Slike spørsmål ble satt på dagsorden da Kong Harald og Dronning Sonje nylig besøkte Kina sammen med representanter fra regjeringen, en rekordstor næringslivsdelegasjon med rundt 310 deltakere og aktører fra kultur, idrett, forskning og høyere utdanning. 
  • Menneskerettigheter og demokrati versus hensynet til norsk våpeneksport og oljefondets investeringer i Saudi-Arabia: Slike spørsmål har blitt satt på dagsorden i Norge og en rekke andre land etter at journalisten Jamal Khashoggi ble drept på Det Saudi-Arabiske konsulatet i Istanbul for en drøy måned siden. 

I debatten om disse spørsmålene får regjeringen kritikk for å vektlegge nasjonale interesser på bekostning av globale miljø- og utviklingshensyn. Sist uke rapporterte professor Beate Sjåfjell (Universitetet i Oslo og NTNU) at "det er pinlig å være norsk i California", der Norge blir sett på som et inspirerende eksempel. Hun utdypet det slik i en kronikk i Dagsavisen:

"Det er pinlig å måtte fortelle om norsk oppdrettslaks og dumping av gruveavfall i norske fjorder. Det er vanskelig å forklare hvordan Norge har greid å kombinere pådriverrollen for Parisavtalen med åpning av nye områder for olje- og gassutvinning i sårbare nord. Det er trist å måtte avkrefte at oljefondet har trukket seg av kull, olje og gass. Riktignok er det inntatt i mandatet at oljefondet skal ut av kull, men som alle som har fulgt oljefondets arbeid tett vet, så er det langt fra slik at fondet ikke har noen kullinvesteringer igjen. Verst er det å forklare den politiske konteksten som gjør at Norges Banks forslag om å trekke fondet ut av olje og gass ligger an til å bli nedstemt på samme måte som Norges Banks forslag i 2015 om å utvide fondets muligheter til å investere i unotert infrastruktur."

Og i et felles innlegg i Dagbladet innledet Hege Skarrud (Spire), Beathe Øgård (SAIH), Embla Regine Mathisen (Changemaker), Are Shaw Vaage (Miljøagentene), Frøya Torvik (Latin-Amerikagruppene i Norge), Mina Vinje (Press), Martine Tønnesen (KrFU), Tobias Drevland Lund (Rød Ungdom), Guro Aasaren (Sosialistisk Ungdom), Hulda Holtvedt og Ola Eian (Grønn Ungdom) slik om "Norge vonde dilemmaer":

"Vi kjøper soya fra nedbrente regnskoger til norsk kraftfôr og fiskefôr. Vi øker våpensalget til land som kriger i Jemen, samtidig som vi gir over 300 millioner i bistand til samme land. Vi pumper opp olje og gass selv om FN sier det meste av den må ligge."

De konkluderte slik:

"Bare gjennom samstemt innsats kan vår generasjon se barna i øynene og si at vi gjorde alt vi kunne for dem. Og å løse store samstemthetsdilemmaer skjer ikke på dagen. Derfor må regjeringen slutte å bare snakke, og begynne å handle!"

Kanskje vil denne budsjetthøsten bidra til nettopp det?

KrF har vært en pådriver på dette området og når KrF nå, etter sitt veivalg sist fredag, skal forhandle med Den blågrønne regjeringen om en regjeringsutvidelse, kan det være duket for viktige fremskritt i arbeidet med oppfølging av Stortingets anmodning om en samstemthetsreform

Sivilsamfunnet forventer et helhetlig opplegg for samstemthetsreform

Mens regjeringen i Sverige tok tak i arbeidet for en mer samstemt politikk for utvikling gjennom et omfattende forslag til politik för global utveckling allerede i 2003, så har arbeidet her hjemme gått tregt de siste 15 årene - både under Den rødgrønne regjeringen og Den blåblå regjeringen. Gjennom behandlingen av et representantforslag fra KrF i fjor vår sluttet imidlertid et flertall i Stortingets utenriks- og forsvarskomité seg til følgende merkand:

"Stortinget ber regjeringen legge fram for Stortinget et opplegg for en samstemthetsreform, der norsk politikk på relevante politikkområder gjøres mer i tråd med utviklingspolitiske målsettinger."

Da regjeringen Solberg i januar i år ble utvidet med Venstre og fikk egen utviklingsminister slo Jeløya-erklæringen fast at:

"Regjeringen vil føre en samstemt politikk for utvikling der FNs bærekraftsmål legges til grunn og ulike initiativ i størst mulig grad trekker i samme retning, i tråd med Stortingets behandling av Meld.St. 24 (2016 – 2017) Felles ansvar for felles fremtid."

Under en utviklingspolitisk spørretime i regi av Forum for utvikling og miljø (ForUM) i april varslet så landets nye utviklingsminister, Nikolai Astrup (H), at regjeringen hadde besluttet å opprette et samstemthetsforum med deltakere fra sivilsamfunn, akademika, fagorganisasjoner, næringslivet og flere departementer, slik regjeringen hadde varslet i Meld.St. 24 (2016 – 2017) Felles ansvar for felles fremtid. Samstemthetsforumet hadde sitt første møte i slutten av mai, 2 uker etter at Norad hadde lagt fram en evaluering som viste at mye kunne bli bedre i arbeidet med samstemtpolitikk. I Vårt Land innledet Anette Wilhelmsen i Norads evalueringsavdeling en kommentar om sentrale dilemma på dette politikkområdet slik:

"Dagens utviklingspolitiske debatt preges av en idé om at Norges og utviklingslandenes interesser i stor grad er sammenfallende. Det er ikke nødvendigvis riktig. En slik antakelse kan bidra til å tilsløre utviklingsdebatten."

Medlemmene i UDs samstemthetsforum bidro med innspill til regjeringens årlige rapport til Stortinget om samstemt politikk for bærekraftig utvikling, som UD i oktober la fram sammen med statsbudsjettet for 2019. Rapporten, som hadde fokus på arbeidet med oppfølging av Stortingets anmodning om en samstemthetsreform, fikk både ros og ris fra sivilsamfunnet.

- Regjeringen tar gode, men for få og uforpliktende steg mot det som kan bli en viktig reform, mente ForUM i en budsjettkommentar, mens Changemaker var skarpere i sin kommentar:

"Statsbudsjettet for 2019 viser at Noreg ikkje tørr å satse på ein politikk som er samstemt for utvikling. Budsjettet heng ikkje saman, då ein på ei side gjev pengar til fredsarbeid, men på ei anna tjener pengar på krig. Der ein på ei side gjev klimafinansiering, men på ei anna satsar på fossil energi. Der ein på ei side legg plaster på såra og prøver å hjelpe menneskjer å takle og motarbeide konsekvensane av urettferdige strukturar, men på den andre sida opprettheld dei same grunnleggjande årsakene til urett."

Etter en konsultasjon med sine medlemmer avga ForUM sitt høringsinnspill til Stortingets utenriks- og forsvarskomité 11. oktober, der de bl.a. foreslår følgende forslag til merknader fra komiteen:

“Stortinget ber regjeringen om å komme tilbake med et helhetlig opplegg for en samstemthetsreform innen utgangen av stortingssesjonen 2018-2019. En årlig stortingsmelding om regjeringens satsning på samstemt politikk for utvikling bør være del av en slik reform.”

Dette forslaget har også fått tilslutning fra RORG-samarbeidet i deres budsjettinnspill til komiteen. ForUM anmoder dessuten komiteen om å:

  • Be regjeringen gjøre Samstemthetsforumet til et rådgivende organ for hele regjeringen.
  • Be regjeringen gjøre sjekklisten obligatorisk for alle departementers politikkutvikling.
  • Be regjeringen utarbeide en handlingsplan for hvordan bærekraftsmålene skal nås.
  • Be regjeringen rapportere om samstemtheten i norsk politikk utenfor statsbudsjettet, gjerne i form av en egen stortingsmelding.

Statsbudsjettet, med regjeringens rapport om samstemt politikk for bærekraftig utvikling, ligger nå til behandling i Stortingets utenriks- og forsvarskomité, som etter planen skal avgi sin budsjettinnstilling 5. desember. 

En gylden anledning for KrF til å få gjennomslag for samstemthetsreformen

KrF har vært en pådriver på dette området. Norads evaluering av samstemtpolitikken viste til at norske regjeringer har forpliktet seg til å arbeide for en mer samstemt politikk for utvikling ved en rekke anledninger, første gang i stortingsmelding nr. 35 (2003-2004Felles kamp mot fattigdom. En helhetlig utviklingspolitikk. Denne ble lagt fram av daværende utviklingsminister Hilde Frafjord Johnson (KrF) i 2004 og pekte bl.a. på at:

"Fattigdom bekjempes ikke med bistand alene. Politiske endringer av internasjonale rammebetin­gelser og nasjonal politikk er de primære endringsfaktorene. Næringsliv og sivilt samfunn må mobiliseres i kampen. Den norske utviklings­politikken skal være helhetlig. Bekjempelse av fat­tigdom er et politisk fellesanliggende."

Da regjeringen Bondevik II gikk av etter Stortingsvalget i 2005 ble det imidlertid SVs Erik Solheim, som miljø- og utviklingsminister i regjeringen Stoltenberg II, som fulgte opp dette gjennom å nedsette et utviklingsutvalg i 2006. Det er i år 10 år siden utvalget avga sin rapport, "Samstemt for utvikling? Hvordan en helhetlig norsk politikk kan bidra til utvikling i fattige land". Solheim kommenterte det den gang slik i et debattinnlegg i Dagbladet:

"Hvordan norsk politikk utenom bistanden kan bidra til utvikling i fattige deler av verden, har (...) ikke vært vurdert før. Det er på høy tid at vi gjør norsk utviklingspolitikk til noe mer enn et spørsmål om fordelingen av 22 milliarder bistandskroner."

I oppfølging av denne ble det innført en ordning med årlige rapporter til Stortinget om samstemt politikk for utvikling og daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre (Ap) sa i 2011 at Solheim hadde "gjort mer for å realitetsorientere norsk bistand enn noen gang i norsk bistands historie" og støttet det fullt og helt. Likevel ble det ingen helhjertet oppfølging fra Den rødgrønne regjeringen. Dette endret seg ikke under Den blåblå regjeringen, til tross for at en mer samstemt politikk for utvikling ble nedfelt i regjeringserklæringen høsten 2014 og skulle settes ut i livet ved at utviklingspolitikken ble lagt inn under utenriksministeren. Konklusjonen i gjentatte skyggerapporter fra Kirkens Nødhjelp om skiftende norske regjeringers innsats i samstemtpolitikken har hele tiden vært den samme: mer ustemt enn samstemt.

ForUM kalte det "en spe start på en samstemthetsreform" da regjeringen i oktober la fram statsbudsjettet for 2019. Når KrF nå, etter sitt veivalg sist fredag, skal forhandle med Den blågrønne regjeringen om en regjeringsutvidelse og Stortinget skal behandle regjeringens budsjett for 2019, kan det være en gylden anledning til å sikre et helhetlig opplegg for en samstemthetsreform, slik et samlet norsk sivilsamfunnet nå etterlyser.

Aktuelle lenker:

Aktuelle debatter om samstemtpolitiske utfordringer:

Tidligere dybdeartikler om samstemt politikk for utvikling fra RORG-samarbeidet / Global:

Budsjettinnspill fra sivilsamfunnet til Stortinget vedr. samstemthetsreform:

Medieklipp og -debatt:

  • Pinlig å være norsk i California. Kronikk av Beate Sjåfjell (professor ved UiO og NTNU) i Dagsavisen (nye meninger) 01.11.2018
    Det er pinlig å måtte fortelle om norsk oppdrettslaks og dumping av gruveavfall i norske fjorder. Det er vanskelig å forklare hvordan Norge har greid å kombinere pådriverrollen for Parisavtalen med åpning av nye områder for olje- og gassutvinning i sårbare nord. Det er trist å måtte avkrefte at oljefondet har trukket seg av kull, olje og gass. Riktignok er det inntatt i mandatet at oljefondet skal ut av kull, men som alle som har fulgt oljefondets arbeid tett vet, så er det langt fra slik at fondet ikke har noen kullinvesteringer igjen.
  • Dette er Norges vonde dilemmaer. Kommentar fra ti norske organisasjoner i Dagbladet 30.10.2018
    Vi kjøper soya fra nedbrente regnskoger til norsk kraftfôr og fiskefôr. Vi øker våpensalget til land som kriger i Jemen, samtidig som vi gir over 300 millioner i bistand til samme land. Vi pumper opp olje og gass selv om FN sier det meste av den må ligge.

Dybdeartikler

Her går vi dypere inn i og gir en samlet oversikt over utvalgte debatter og analyser knyttet til aktuelle utviklingspolitiske saker, utstyrt med lenkearkiv for videre lesning.

UDs budsjettproposisjon om samstemt politikk for bærekraftig utvikling:

"Utenriks-, sikkerhets- og utviklingspolitikk glir stadig mer inn i hverandre. Det er viktig å føre en samstemt politikk, slik at bredden i Regjeringens arbeid bidrar best mulig til å nå bærekraftsmålene. Utenriksdepartementet har derfor nært samarbeid med de andre departementene i politikkutøvelsen, og har i 2018 etablert et samstemthetsforum som bringer sammen relevante departementer, næringsliv, akademia og sivilsamfunnsorganisasjoner.

Utenrikspolitikken blir stadig viktigere for ivaretakelsen av norske interesser. Det er avgjørende å styrke de områdene som betyr aller mest – Norges sikkerhet, frihet, økonomi og velferd. Samtidig skal det slås ring om verdiene som ligger til grunn for det norske samfunnet. Norge er et av verdens mest velstående land, og har både et ansvar for, og egeninteresse i, å bidra til å bekjempe fattigdom globalt. Forutsetningen for alt dette er imidlertid at den globale orden som regulerer forholdet mellom land, fungerer."