Datarevolusjon – nå!

Ingen skal være usynlige! Dette uttalte FN’s statistikk-kommisjon for snart ett år siden. Siden den gang har det pågått et arbeid om hvordan vi skal kunne måle og dokumentere at de aller mest sårbare i samfunnet får tilgang på tjenestene de trenger for å utvikle seg og leve gode liv. Også Norge er involvert.

Av Trine Cecilie-Riis Hansen, Seniorrådgiver

Mellom 16. og 18. januar i år, samles verdens stater og en mengede kloke statistikere i Sør-Afrika for å meisle ut brukbare indikatorer som sier noe om hvem som skal telles og måles i verden. Utgangspunktet er FNs nye bærekraftsmål, som også skal oppfylles i Norge, så vel som i verdens minst utviklede land. Uten gode måleredskaper, er det umulig å si om noen grupper, for eksempel funksjonshemmede, faller utenfor.  

Uten data – ingen utvikling
For oss som jobber med inkludering av funksjonshemmede i utviklingsarbeid er disse indikatorene ekstremt viktige. I følge FN har en milliard mennesker – 15% av verdens befolkning -  en form for funksjonshemming. Vi vet også at funksjonshemmede er overrepresentert blant de fattigste, og har store vanskeligheter med å få tilgang på skolegang, helsetjenester, og arbeid. Skal man kunne sette inn relevante tiltak, må vi også ha den rette kunnskapen som skal til. Til dette trenger vi god statistikk på funksjonshemmedes situasjon. Situasjonen er særlig prekær i fattige land hvor funksjonshemmede faller utenfor mange sikkerhetsnett og kunnskapen om hva som skal til er lav. En av årsakene er at det ikke er så viktig å telle og måle funksjonshemmede mennesker, og mange blir ikke registrert ved fødsel og kommer inn i nasjonal data enten på grunn av skammen over å føde et funksjonshemmet barn eller også fordi funksjonshemmede har lav status i samfunnet.

FNs nylig avgåtte generalsekretær Ban Ki-Moon har påpekt at vi ikke må la sjansen gå fra oss til å få med de sosiale og økonomiske gruppene som tidligere har falt utenfor og som ikke har dratt nytte av økonomisk vekst, økt tilgang til utdanning og helsetjenester. FNs Generalsekretær sier det så sterkt som at vi trenger en «datarevolusjon».

Et eksempel er om funksjonshemmede barn får tilgang på utdanning. Skal de nye bærekraftsmålene nås, må vi kunne måle i hvilken grad barn med funksjonshemming har reell tilgang på utdanning, hvorvidt de faktisk er på skolen, om de lærer noe og om det er et fysisk tilrettelagt miljø slik at barna aktivt kan delta og lære. Eksempler på tilrettelegging kan være fysisk tilgjengelighet, lærerkompetanse om tilrettelagt undervisning, og tilgang på teknologi for tilpasset undervisning.

Vi håper den globale konferansen om statistikk i Sør-Afrika kommer opp med gode verktøy for å motvirke at vedens største minoritet, mennesker med funksjonsnedsettelser, fortsetter å være usynlige i samfunnet.

For mer informasjon om programmet: http://undataforum.org/WorldDataForum/persons-with-disabilities-must-and-can-be-counted-in/