Klipp fra media

Debatt av Malcolm Langford: I Aftenposten Viten (14. august) går NUPI-forskeren Niels Nagelhus Schia i bresjen for Norges kampanje om en plass i FNs sikkerhetsråd. Schia har rett i at det er en viktig institusjon som trenger land som er opptatt av (å holde) verdensorden. Men han stiller seg fullstendig bak Regjeringens argumenter uten å stille kritiske spørsmål. Hvorfor er det akkurat Norge verden trenger i denne viktige rollen og ikke Irland og Canada, våre hovedkonkurrenter.

Lederartikkel: Det er nå gått et år siden masseutdrivelsen av den muslimske folkegruppen rohingya begynte i Myanmar.

Kommentar av Per Olav Ødegård: Kofi Annan talte lavmælt, men kraftfullt. Og slik vil han bli husket, som en ukuelig optimist i kampen for en bedre verden.

Kommentar av Hanne Skartveit: Syria er et helvete for menneskene som lever der. En norsk kvinne sørger for helsestell - med sitt eget liv som innsats. På syvende året.

Debatt av Halvor Nordhaug, biskop i Bjørgvin: Religiøs aktivitet i skoletiden er en god og nødvendig øvelse i å leve sammen med ulike livssyn.

Kommentar av Morten Strand: Kofi Annan var FNs trolig viktigste generalsekretær. En stor humanist er borte.

En hel verden jublet da atomavtalen med Iran ble framforhandlet i 2015 av USA, Russland, Kina, Storbritannia, Frankrike, Tyskland og EU. Avtalen, som trådte i kraft i januar 2016, ga internasjonalt innsyn i det iranske atomprogrammet i bytte mot at Vesten opphevet de økonomiske sanksjonene mot Iran og landets oljenæring.

Debatt av Raphael Schutz: Israel begynte med strenge sikkerhetskontroller på sine flyplasser på slutten av 60-tallet, som et tiltak for å håndtere de mange kapringene av sivile israelske fly av terrorister fra 1968. I begynnelsen møtte dette kritikk da det ble beskrevet som en «uforholdsmessig overreaksjon», men etter flere år, og spesielt etter 9/11, fulgte alle land og deres internasjonale flyplasser etter.

Essay av Erika Fatland (forfatter og sosialantropolog): Styrkeforholdet er altså snudd, men i motsetning til tidligere har Kina og Russland i dag et felles mål: De ønsker seg begge en ny verdensorden, en multipolar, pragmatisk verden der nasjonalstaters suverenitet står sterkere enn universelle menneskerettigheter og vestlige, demokratiske prinsipper. Med Xi i førersetet og Putin i passasjersetet holder de to kjempestatene stø kurs mot dette målet.

Kommenar av Lisa Sivertsen (Kirkens Nødhjelp): Kirkens Nødhjelp har snakket om en ustemt politikk i mange år, og vi har etterlyst en dirigent for norsk politikk. Nå er et samstemthetsforum på vei, men hvem vil ta dirigentjobben og sørge for rene toner i hele regjeringsapparatet?

Analyse av Geir Ove Fonn: Nordmenn flest tror verdens problemer er langt større enn de faktisk er. Vi har heller ikke stor tro på målet om å utrydde fattigdom innen 2030.

Replikk fra Morten Bøås og Ole Jacob Sending (NUPI): Verden kan sees på mange måter. Å pynte på virkeligheten er én mulighet. Å se de store tragediene er en annen. Norads direktør Jon Lomøy mener at vi ikke forstår at verden blir et bedre sted. Ja, det stemmer at flere barn er vaksinert, går på skole, og det er færre som lever i absolutt fattigdom enn før. Spørsmålet er imidlertid hva vi skal forstå med at det «går bedre i verden». Det er vel først og fremst et spørsmål om hva vi ser på og hvilket tidsperspektiv vi har.

Debatt av Karl Eirik Schjøtt-Pedersen (administrerende direktør i Norsk olje og gass): Forskningen gir ikke belegg for å påstå at lofottorsken står i fare for å bli utradert ved eventuelle oljeutslipp.

Lederkommentar av Mímir Kristjánsson: Det er mange som bekymrer seg for demokratiets framtid om dagen. Høyre-ideolog Torbjørn Røe Isaksen drøftet nylig i Aftenposten det han mener er tre store utfordringer for demokratiet. Næringsministeren lister opp den økonomiske suksessen til autoritære stater som Kina, den demokratiske forvitringen i land som Ungarn og Polen og utviklingen i USA under Donald Trump som årsaker til at «diskusjonen om det liberale demokratiets framtid er blitt skremmende aktuell».

Kronikk av Stein Erik Horjen (seniorrådgiver i Norad): Migrasjon verken bør eller kan stanses. For mange er migrasjon veien ut av fattigdom. Dette gjelder ikke bare migrantene selv, men også deres nærmeste. Utflytternes pengeoverføringer tilbake til sine opprinnelige hjemland var i 2017 på svimlende 613 milliarder amerikanske dollar, ifølge Verdensbanken. Av disse kom 466 milliarder dollar til utviklingsland, noe som er tre ganger mer enn hele den samlede bistandsinnsatsen fra OECD-landene. 

Kommentar av Kjetil Wiedswang: Færre migranter gir stadig større politiske rystelser i Europa.

Debatt av Tonje Køber (seksjonssjef, Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk i SSB): Småjobbene betyr lite for størrelsen på sysselsettingsandelen både blant innvandrere og befolkningen ellers. I Aftenposten 15. august har Kjetil Rolness en artikkel med kritikk av Statistisk sentralbyråds (SSB) sysselsettingsstatistikk. Utgangspunktet hans er å se i hvilken grad innvandrerne er integrert på arbeidsmarkedet. 

Kommentar av Morten Strand: Det er ikke lenger noen umulighet at Iran kan kollapse. Skulle det skje har vi fire ganger Syria ved Europas grenser.

Kronikk av utviklingsminister Nikolai Astrup (H): Klimaendringene er ikke bare en trussel mot naturen rundt oss. Hvis vi ikke tar konsekvensene på alvor risikerer vi også å møte store sikkerhetspolitiske utfordringer. For selv om klimaendringene rammer alle med stor kraft, er ikke konsekvensene av et klima i endring likt fordelt. Noen områder er mer sårbare enn andre, og for en rekke øystater er truslene eksistensielle. De som har minst fra før rammes hardest, land som er preget av ressursmangel, sterk befolkningsvekst, svakt styresett og fattigdom. Situasjonen kan bli direkte farlig der klimaendringene forsterker presset på eksisterende motsetninger mellom land og folkegrupper.

Kronikk av Jon Lomøy (direktør i Norad): Folkeopplysning om utvikling – både framskritt og utfordringer – bør være en del av medienes samfunnsoppdrag og bør kunne kombineres med enkeltoppslagene om de akutte og dramatiske hendelsene.  Samtidig må alle vi som jobber med bistand og utvikling må ta disse tallene som en utfordring og arbeide for økt kunnskapsnivå. Framskrittene og nyansene må ikke bli borte bak kriseappellene om penger til hjelp. Vi må også feire og synliggjøre seirene og de gode resultatene. Å snu folks verdensbilde er ingen enkel jobb. 

Kommentar av Kim N. Gabrielli (direktør for barns rettigheter og bærekraft i Unicef Norge): Rederiene kan ta flere konkrete initiativ for å håndtere skipsvraking på Asias strender. Vraking av skip skjer delvis ved at barnehender peller skipene fra hverandre. Det kan vi ikke leve med. Tekstilsektoren er kanskje en av de mest utskjelte bransjene vi har. Stadig hører vi på radioen og leser i avisene om barnearbeid, dårlige lønninger og utrygge arbeidsforhold. Rana Plaza-ulykken i Bangladesh var et vannskille for sektoren.

Kommentar av Siv Mjaaland (leder for policyarbeid og humanitær edrustning i Norsk Folkehjelp) og Gunvor Knag Fylkesnes (leder for politikk og samfunn i Redd Barna): Når byer bombes er over nitti prosent av de som dør og skades sivile. Krig er blitt urbanisert. Vi trenger et politisk krafttak mot bombing av byer.

Kommentar av Michael Hoel (professor emeritus ved Økonomisk institutt ved Universitetet i Oslo) og Knut Einar Rosendahl (professor ved Handelshøyskolen ved NMBU): Norsk oljekutt vil helt sikkert delvis motsvares av økt produksjon ellers i verden på kort og mellomlang sikt, men den oljen ville uansett blitt utvunnet senere.

Kronikk av Helge Røed: Når tilliten til at det politiske demokratiet ikke klarer å skape sysselsetting, rettferdig fordeling og velferd for de store grupper i befolkningen, får de totalitære løsningene lett vind i seilene. Det har skjedd før – også i Norge.

Kommentar av Sverre Strandhagen: Hardt pressede naboland vil snarest mulig ha retur av millioner av syriske flyktninger. Russland og Tyrkia er pådrivere for at det skal skje. Moskva skal allerede ha sendt amerikanske myndigheter et forslag til hvordan USA og Russland kan organisere hjemreise for 1,7 millioner syriske flyktninger «i nærmeste fremtid». I begynnelsen av september planlegges et møte i Ankara som også Tyskland og Frankrike er invitert til. Der skal retur av flyktninger stå høyt på agendaen.

Kommentar av Hilde Øvrebekk Lewis: En rekke bilbranner i Sverige kan føre den politiske debatten tilbake til innvandring, mindre enn en måned før valget. Det vinner Sverigedemokraterna på.

Lederkommentar: Norge må være med på å ta sin del i frivillige ordninger i EU. Dette forsvarte Trine Skei Grande i Arendal, mens Fremskrittspartiets Siv Jensen ikke vil være med så lenge ikke alle EU-land er det. Det er i dag ikke mulig å få med de østeuropeiske landene, så Jensen vet godt at dette er et reint nei. Det kan ikke være Norges standpunkt. Våre nærmeste venner i Europa vil ikke forstå det. Vi er avhengige av et best mulig samarbeid i Europa, særlig i urolige tider.

Kronikk av Kjetil Rolness (skribent og sosiolog): En mildt sagt raus definisjon av sysselsetting gjør at gapet mellom innvandrere og øvrig befolkning nedtones i statistikken.

Lederkommentar: Til forskernes forbauselse trives flere innvandrergrupper bedre på bygda enn i byen. Velkommen etter, forskere.

Debatt av Bengt-Ove Nordgård (styreleder i Med Israel for fred - MIFF): Hvorfor er det så galt å kritisere Israel? spør Dagbladets Jan Erik Smilden i sin kommentar lørdag 11. august. Hele ni ganger omtales Med Israel for fred (MIFF), og skal vi tro ham rett har han nå begynt å høre på oss. Vi håper også at en samlet norsk presse vil begynne å lese i de drøyt 23.000 artiklene som ligger på vårt nettsted www.miff.no.