Klipp fra media

Kommentar av Per Anders Todal: Startskotet for antiglobaliseringsrørsla var ein leiarartikkel i den franske månadsavisa Le Monde Diplomatique i desember 1997.

Kommentar av Heidi Sæbø: Kina kom ikke godt fra det da Politiets sikkerhetstjeneste (PST) og Etterretningstjenesten nylig la frem sine årlige trusselvurderinger. Landet ble blinket ut som en fremmed makt som vil forsøke å påvirke politiske prosesser og utføre etterretningsoperasjoner som kan skade Norge og norske virksomheters interesser. PST gikk så langt som å advare mot at det kinesiske teleselskapet Huawei skal få bygge ut 5G-nettet, trolig til amerikanernes fornøyelse.

Kronikk av Bård Harstad (professor ved Økonomisk institutt, Universitetet i Oslo): Motivasjonen for å ta ansvar er blant annet «at dette kan bli et konkurransefortrinn» i fremtiden. Det legges liten vekt på offentlige selskapers særskilte samfunnsansvar. Dette holder ikke mål. Det er nemlig flere grunner til at samfunnsansvaret er større for statlige selskap enn private og at dette ansvaret må defineres tydeligere.

Storm Gimmestad (18) på Si;D: De største kildene til CO₂-utslipp er transport, olje og gass. Det utgjør 80 prosent av Norges klimagassutslipp. Utslippet er for høyt og er med på å skape den meget dødelige feberen kalt global oppvarming. Det påvirker først og fremst klima, det biologiske mangfoldet, og de fattigste menneskene i verden. Isbreene smelter, som fører til økt havnivå.

Bård Vegar Solhjell og Guro Lystad (WWF Verdens naturfond): Med en ambisiøs og målrettet klimapolitikk er det er ennå en god mulighet for at overgangen til lavutslippssamfunnet kan skje på en smidig måte. Men det krever en helt annen holdning til, og forståelse for, Norges rolle og ansvar i det grønne skiftet både nasjonalt og globalt. Og det krever at vi satser på å utvikle nye næringer og arbeidsplasser i stedet for å beskytte oljeindustrien. Dersom vi begynner arbeidet nå, vil det gjøre jobbene til Øystein Olsen og Siv Jensens etterfølgere mye lettere.

Kronikk av Gert Nygårdshaug (forfatter): Heller enn å la forsvaret sluke enda flere milliarder, bør vi omdirigere pengene til redning av klimaet.

Kommentar av Per Christian Holm (Lektor i Geografi ved Metis VGS i Bergen): Klimaendringer er den største globale utfordringen vi har, og kunnskapen om hva som skjer, og hvorfor det skjer, er avgjørende for å løse problemet. Geografi kan ikke være det minste faget i norsk videregående skole dersom man ønsker å gjøre fagtilbudet mer relevant. Det er det eneste faget som kan undervise helhetlig om klimaendringene. For å sette det i perspektiv, har historiefaget 169 timer. 

Kommentar av Heidi Lundeberg og Anja Bakken Riise (FIVH): Framtiden i våre hender gratulerer fôrsamvirket med den nye fabrikken i Stavanger. Men som FN påpeiker, avheng ei berekraftig framtid av at alle land utnyttar sine ressursar i matproduksjonen. Å redusere fôrimporten og basere husdyrfôr på norske ressursar, er ein viktig del av dette.

Kommentar av Sophie Louise Matlary: Vår vestlige feminisme hevder å kunne fremme likestilling for kvinner over hele verden. Det er i teorien fint, men umulig i praksis. En vestlig feministisk teori kan ikke passe alle kvinner.

Kommentar av Jarl Wåge: Eg blir ståande og sjå på den gebrekkelege armadaen. Ein av båtane full av vatn. I ferd med å synke. Dei cruisar ikkje akkurat på fyrste klasse, desse flyktningane.

Kommentar av Kjetil Wiedswang: EU har aldri vært mer populært blant innbyggerne. Likevel kan EU-haterne gjøre et brakvalg i mai. Europa er delt ved Alpene.

Lederkommentar av Svein Gjerdåker: Frp har gjort framlegg om full stogg i busetjinga av flyktningar i Oslo. Linda Noor, leiar av den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, gjev delvis støtte til utspelet og skriv i Dagsavisen at ho vil ha ein lang pause i busetjinga av flyktningar i Oslo fordi integreringsproblema er så store i byen.

Mediekritikk av Jan Arild Snoen: Norske medier omtaler Juan Guaidó som «selvutnevnt» president i Venezuela. Nei, han er utpekt til vervet av den demokratisk valgte nasjonalforsamlingen.

Kommentar av Ingrid Brekke: For 30 år siden vant Solidaritet kampen mot diktaturet i Polen. Regjeringen markerer ved å redusere statsstøtten til Solidaritets-museet i Gdansk.

Kommentar av Odd Tarberg: Ikkje lett å temje dei store, farlege og "nasjonslause" konserngigantane.

Kommentar av Trygve Slagsvold Vedum og Sigbjørn Gjelsvik (Senterpartiet): «Det å ikke være herre over egne telekommunikasjonslinjer, er det samme som å ikke ha noen egen hær». Dette fortalte Huaweis grunnlegger, Ren Zhengfei, til ledelsen i det kinesiske kommunistpartiet, ifølge NRK.

Debatt av Mona Thowsen (PWYP Norge): «Skatt bør betales der økonomiske verdier skapes», uttalte kommunikasjonssjef Thomas Sevang i Oljefondet i DN den 7. januar. Oljefondets forventningsdokument definerer tre prinsipper. Det er en god begynnelse. Problemet er at de ikke er tydelige nok. De gjør det ikke mulig å vite hvor økonomiske verdier skapes.

Kommentar av Pål Mykkeltvei: Thunberg later til å ha en revolusjonær, utopisk agenda som nesten ingen egentlig støtter. Derfor hjelper det ikke debatten at hun blir medieyndling.

Debatt av Sveinung Rotevatn (statssekretær for Venstre i klima- og miljødepartementet): Senterpartiets Geir Pollestad har snikra seg ein fin stråmann. Den heiter «miljøeliten», og har ein hittil ukjent kontroll over norsk samfunnsliv.

Kommentar av Hilde Øvrebekk: Det er en voldsom iver etter å elektrifisere alt, fra biler til ferjer og datasentre. Men med dagens politikk krever dette en storstilt teppebombing med vindmøller i norsk natur.

Debatt av Inge André Utåker (master of Science, bakgrunn fra Forsvaret): Sondre Båtstrand forteller i BT 15. februar at han er imot atomkraft. Motstanden er oppskriftsmessig, men hviler bare på påstandene om at kjernekraft er dyrt, farlig og umoralsk.

Kommentar av Bjørn Engesland og Emil Andre Erstad (Den norske Helsingforskomité): EU-valget i mai kan bli et autoritært mareritt. Forrige uke ble Ungarnnedgradert på Freedom House sin årlige rangering av friheten i verden, fra å være et fritt land til å ikke lenger være det. Fra nå av blir Ungarn, midt i hjertet av Europa, bare rangert som delvis fritt. Det er spesielt tre grunnleggende verdier som undergraves i det stadig mer autoritære Ungarn: Demokratiet, rettsstaten og menneskerettighetene.

Kommentar av Irmelin Sangolt Tjelflaat og Ida-May Lea Hagen (Sola SV): Hvis vi ikke skal beskytte. Hvis vi ikke tar imot. Er vi mennesker da?

Kommentar av Arne Strand: Det er overraskende at innvandring, som var den viktigste saken ifølge velgerne ved stortingsvalget i 2017, har falt langt ned på lista i Aftenpostens undersøkelse. 

Lederkommentar: Mens den egyptiske presidenten stadig strammer grepet om sitt land, holder utenverdenen kjeft. USAs president Donald Trump er al-Sisis god venn, Frankrikes president Emmanuel Macron besøkte ham i januar, og EU samarbeider med ham blant annet når det gjelder å stanse migrant- og flyktningstrømmen til Europa. Al-Sisi er også Vestens støttespiller i kampen mot internasjonal terrorisme, og dermed kan han stort sett gjøre som han vil i forhold til demokratiske og menneskelige rettigheter. Igjen ser vi vestlig dobbeltmoralistisk kynisme. 

Debatt av Iselin Åsedotter Strønen (sosialantropolog, Chr. Michelsen Institutt (CMI) og Universitetet i Bergen): Maylem Lauvstad, styreleder, Den Venezuelanske Foreningen i Norge, sin kritikk 18. februar av min kronikk 13. februar er på sidelinjen av mitt argument. Jeg er enig i at Russland, Kina, Cuba og Nicaraguas støtte til Venezuela ikke handler om demokrati og menneskerettigheter, at hat og polarisering går begge veier, og at det begås menneskerettighetsbrudd. Men det var ikke dét min tekst omhandlet.

Kommentar av Harald Schumann (journalist, Investigate Europe): En gammel fiende-klisjé hjemsøker Europas maktkorridorer: Den gule fare. Men regjeringene kan gjøre vondt verre hvis de stenger Huawei ute.

Kommentar av Joachim Nahem (partner i The Governance Group): Beskjeden til Norge og andre allierte: Enten så er dere med oss eller så er dere mot oss. USA har allerede demonstrert sin effektive verktøykasse for å presse eller lokke land til å bannlyse Huawei-teknologi. For Norges del kan dette bli spesielt vanskelig. Etter seks års frys satser Norge nå for fullt på å oppnå økonomiske gevinster med et normalisert forhold til Kina.

Debatt av James Stove Lorentzen (H): Hjertaker og Berg-Rolness i Tax Justice lager et stort poeng av at Investor AB har tapt en sak mot svenske skattemyndigheter (replikk i DN 18. februar). Men Statkraft, Statoil og Norsk Hydro har lignende saker. Det viser bare at skattereglene for fradrag av renter er åpen for tolkning. Noen ganger vinner selskapene, andre ganger taper de. Saken i Sverige gjelder 2013-2014, og i Norge har man siden det strammet inn reglene. Aleris er ikke en del av saken mot Investor AB.

Debatt av Mattias Grieg, Kristin Nordland Brattli og Elisabeth Roscher (Wikborg Rein): Advokat Henrik Hagberg skriver i Dagens Næringsliv 6. februar under overskriften «Det finnes intet smutthull som kan gjøre beaching lovlig». Dette må nyanseres. Uforsvarlig skraping av skip i lavkostland er forbundet med høy risiko for miljøforurensning, alvorlige arbeidsulykker og barnearbeid. Hverken nasjonale eller internasjonale regelverk har så langt fått bukt med de problemene slik skraping representerer. Andre virkemidler er derfor nødvendige: Det må koste å handle uetisk.