Klipp fra media

Av Katrine Lekang (forsker innenfor biologi): Jeg vil vise deg at fremtidens generasjoner er avhengige av oss. Jeg vil vise deg at jorden er verdt å kjempe for.

Kommentar av Jon Lomøy og Wenche Fone (Norad): Det er mye i verden som går rett vei. Fattigdommen i verden er halvert på noen få tiår. Levealderen øker. Nesten alle verdens barn får vaksine. Færre dør i naturkatastrofer. Eksemplene er mange. 
Men det er dessverre ikke alle områder som går i rett retning. Når vi ser på rommet for frivillige organisasjoner, journalister og andre sivilsamfunnsaktører, så ser vi at det går feil vei. Det blir stadig trangere og stadig farligere.

Kommentar av Kjetil B. Alstadheim: Kina snakker om klimaforhandlinger i vranglås. Fullt så mørkt er det ikke.

Kommentar av Kjetil B. Alstadheim: Statsminister Erna Solberg har gjort utdannelse til alle barn – særlig jenter – til en hjertesak både i internasjonale møter og i det norske bistandsbudsjettet. Hun har ikke snakket om det som et klimatiltak, men det er det altså også. Et stort, smart og svært viktig klimatiltak.

Kommentar av Magnus Lysberg: Klimaforhandlingene i Polen har vært vanskelige, og kanskje sporer de helt av. Da Klassekampen gikk i trykken i går, var det ennå ikke sikkert om det i hele tatt blir noen avtale. Sånt blir det nyheter av. Derfor har verdenspressen, også Klassekampen, skrevet om framskritt og tilbakeskritt, ettergivenhet og harde krav. Jeg har selv intervjuet norske, svenske og indiske forhandlingsdelegasjoner, og gjort mitt beste for å forstå det tekniske og kompliserte språket de snakker, uten at det har vært lett.

Kommentar av Andreas Økland: Klimarisiko høres kanskje luftig ut. Men klimarisikoutvalgets rapport tar klimakrisa ned på jorda. Den bør være julas hjemmelekse for norske politikere. Om de enda ikke har lest den, er det fristende å sende norske politikere på juleferie med høstens rapport fra FNs klimapanel som hjemmelekse. Rapporten som har undersøkt forskjellen mellom å nå halvannengradsmålet og togradersmålet, har på nytt understreket viktigheten av klimaarbeidet.

Lederkommentar: Et forskningssenter som skal bidra til å få ned utslippene i oljebransjen, kan bidra til at vi når klimamålene for 2030.

Kommentar av Wenche Skorge (skribent og styremedlem i Naturvernforbundet): Med uvanlig klar tale slår statsministeren fast at klimakrisen er helt reell. I Aftenbladets redaksjon, derimot, virker det ikke som alle er like overbevist.

Kommentar av Geir Ramnefjell: Klima er den største driveren bak flyktning- og migrasjonsutfordringene i verden i dag. Hvorfor står ikke Frp’s innvandringspolitiske talsperson i Stortinget og forlanger forsterket innsats mot utslipp? Større kutt hjemme, og høyere ambisjoner internasjonalt! Jon Helgheim, heter mannen som for tida har denne rollen i Frp. Han er som regel høyt og lavt i nyhetsbildet, men denne uka har han vært spesielt travelt opptatt. Ikke med å følge med på FNs klimaforhandlinger i Katowice, hvor utsendingene har strevet med å bli enige om reglene for å følge opp Paris-avtalen. 

Lederkommentar: Torsdag slo Solbergs parlamentarisme ut i full blomst. Da opplevde vi det enestående i vår parlamentariske historie, at regjeringspartiet Frp innkalte utenriksminister Ine Eriksen Søreide (H) på «teppet» i Stortinget for å refse henne for regjeringens beslutning om å slutte seg til FNs migrasjonsplattform. Frp uttrykte i praksis mistillit til utenriksministeren da partiet la fram forslag om å «avvise norsk tilslutning til FNs migrasjonsplattform».

Debatt av Lena Andreassen (initiativtaker til demonstrasjon mot FNs migrasjonsavtale): Vi var på forhånd meget tydelige på at markeringen mot FNs migrasjonsavtale skulle representere det store flertallet av befolkningen.

Kronikk av Petter Nesser (seniorforsker, Forsvarets forskningsinstitutt): Sammenlignet med et hvilket som helst år før 2015 er antallet angrepsplaner fortsatt høyt i Europa.

Debatt av Dag Hoel (forfatter): Om vi kan selge militært materiell til Saudi Arabia mens de fører krig i nabolandet, hvem er det da vi ikke kan selge til? Endre Lunde, kommunikasjonsdirektør hos ammunisjonsprodusenten Nammo, hevder den 17.10. at jeg framstiller en ensidig karikatur av forsvarsindustrien.

Kommentar av Per Olav Ødegård: Det er for sent å snakke om et krafttak for å redde klimaet. Det vil kreve et styrkeløft verden aldri tidligere har sett maken til.

Kommentar av Espen Barth Eide (Ap): Verdens ledere er samlet i Katowice i Polen for å finne ut hvordan vi skal kunne avverge en påbegynt klimakatastrofe. Uten karbonfangst og -lagring er det svært vanskelig, om ikke umulig. Norge har allerede tatt på seg ledertrøyen og både kan og bør være landet som leverer denne teknologien til verden. Nordsjøen kan være lagringsplassen for CO2 fra hele Europa. Det vil ivareta norsk prosessindustri, forlenge olje- og gassnæringen og gi nye arbeidsplasser

Kommentar av Kjetil B. Alstadheim: Denne tilknytningen til EUs klimapolitikk er en av de viktigste tingene som er gjort i norsk klimapolitikk de siste årene. Koblingen vil bli styrende for klimadebatten fremover. Norge vil bestemme selv hvordan utslippene skal reduseres. Tvangen ligger i at kuttene skal skje gradvis gjennom hele perioden og at avvik vil bli slått ned på.

Kronikk av Per Bjørn Foros (tidl. førsteamanuensis ved NTNU): Så sitter de ved forhandlingsbordet igjen, politikere fra hele verden, for å komme et steg videre i løsningen av klimaproblemet.

Kommentar av Hans Bårdsgård: Heller ikke i klimasaken har demokratiet så mange andre fortrinn enn at alle andre styresett er dårligere. Diktaturer redder først og fremst diktatoren. Kloden må reddes på den demokratiske, lønnsomme måten. Det er vanskelig. Men vi kan demokrati, og vi kan regnskap. Først når folk flest forstår at business as usual i dag vil koste skjorta i morgen, vil de betale for en annen verden.

Kommentar av Aslak Bonde: Nesten uansett hvordan man går frem, blir det lett til at de økonomiske stimuliene gis til de som har midler til å omstille seg raskt, mens de som lever på stramme budsjetter må bruke lang tid på endre seg. Det tar tid før en lavinntektsfamilie kan skifte ut en gammel dieselbil med en stor nok elbil med tilstrekkelig rekkevidde. Dermed er det pisken i klimapolitikken, og bare den, som virker. Gulrøttene blir i stor grad gitt til de som kan kjøpe elbil som ekstrabil – eller har råd til å unne seg litt ekstra luksus i en statssubsidiert Tesla eller Jaguar.

Kommentar av Trine Eilertsen: Når utvalgsleder Martin Skancke skal peke på den risikoen som står øverst på listen for Norge nå, er det ikke verdien av oljeformuen han peker på. Han tegner en rød ring rundt punktet «Økt konfliktnivå internasjonalt, endrede migrasjonsmønstre, endrede matvarepriser», altså en indirekte effekten av fysisk klimarisiko. Dette tas også opp i scenarioer fra de store oljeselskapene.

Kronikk av Audun Lysbakken (SV): Denne uken er det klimatoppmøte i Katowice i Polen. Det er et viktig møte, hvor landene skal bli enige om hvordan de konkret skal nå målene i Parisavtalen. Klima- og miljøminister Ola Elvestuen drar dit på vegne av Norge, og vil sikkert være en positiv pådriver for at verden skal vedta ambisiøse kutt.­ Det er bra, men det holder ikke å være en pådriver internasjonalt, hvis du er en bremsekloss for klimagassutslipp nasjonalt.

Kommentar av Jostein Hole Kobbeltvedt (Raftostiftelsen) og Frode Elgesem (Advokatforeningens Menneskerettighetsutvalg): Over 40 millioner mennesker lever i dag i moderne slaveri. Det er behov for en lov som tar bekjempelsen av moderne slaveri flere skritt videre. Og det haster. Det kan være vanskelig å tro at moderne slaveri er ett av de hurtigst økende menneskerettsproblemene verden står overfor i vår tid. Det kan være enda vanskeligere å begripe at moderne slaveri også finnes i Norge.

Kronikk av Sylo Taraku (forfatter og rådgiver i Tankesmien Agenda): Det har florert med konspirasjonsteorier og skremselspropaganda i alternative medier og Facebooks avkroker i lengre tid, men det har også vært saklige innvendinger. Særlig etter at debatten ble flyttet til tradisjonelle medier. Noe av kritikken mot dette FN-initiativet har utspring i en økende skepsis mot overnasjonalitet og globalisme i mange vestlige land. Når det gjelder selve migrasjonspakten, handler kritikken i hovedsak om tre ting.

Kommentar av Runar Døving (sosialantropolog): Det er fortsatt noen som tror Terje Tvedts «Det internasjonale gjennombruddet» er en fagbok, men det er en pamflett med anekdotisk og selektiv empiri. Jeg vil som antropolog komme med et par kritiske poeng som ikke har kommet fram i debattene.

Debatt av Øyvind Eggen (Regnskogfondet): Om Solberg-regjeringen skal bli historisk ved å avvikle det som i over femti år har vært symbol på en stolt del av norsk utenrikspolitikk, bør det være med bedre begrunnelse enn å spare noen titalls årsverk. Da er KrFs ønske om et utviklingsdepartement mer interessant. Her kan regjeringen innfri løftet om reform på en måte som gir politisk gevinst og bedre forvaltning.

Kommentar av Per Olav Ødegård: Klokken er fem på tolv, men det er ingen panikk å spore i den globale landsbyen i Polens kulldistrikt. FNs klimamøte (COP24) er en livlig markedsplass for ideer, produkter og nasjonal selvhevdelse.

Kommentar av Lan Marie Berg (miljøbyråd i Oslo): Samtidig med at verden møtes til de første klimaforhandlingene etter FNs klimapanels alvorlige rapport tidligere i høst, inviterer vi hele byen til å gi innspill til hvordan Oslo skal bli verdens første nullutslippsby.

Kronikk av Beate Sjåfjell (professor ved UiO og NTNU): Gjøres det som er nødvendig for å ivareta grunnlaget for våre velferdssamfunn? Vitenskapelige vurderinger av hvor vi er på vei, tyder på at det ikke skjer. Europa overskrider planetens tålegrenser, FNs klimapanel kommer med stadig tydeligere advarsler, og i miljølandet Norge er vi ikke engang i stand til å nå et eneste klimamål. Hvorfor fortsetter vi slik, til tross for all oppmerksomhet om FNs bærekraftsmål?

Kommentar av Elise Johansen (student): Kan du se barna dine i øynene i framtida, når store deler av planeten ligger under vann? Når flerfoldige dyrearter har dødd ut?

Kommentar av Hilde Øvrebekk: En mer systematisk gjennomgang av klimarisikoen, ikke bare i oljesektoren men også i andre sektorer, er helt nødvendig.