Klipp fra media

Debatt av Catharina Bu (Tankesmien Agenda): Utviklingsminister Nikolai Astrup svarer i Dagens Næringsliv 10. oktober på min kronikk om bistandsreformen. Hadde Astrup lest kronikken ordentlig, hadde han sett at jeg ikke mener at reformen i seg selv er galskap – den er helt betimelig og nødvendig. Den er også igangsatt på bakgrunn av et forslag fremmet av KrF, og med bred politisk støtte i Stortinget. Det jeg derimot setter spørsmålstegn ved, er om Astrup gjør de beste og riktige grepene i forvaltningen for å sikre god kvalitetsbistand som er i utviklingslandenes – ikke Norges – interesse.

Kronikk av Lars Petter Bartnes (Norges Bondelag), Jan Thomas Odegard (Utviklingsfondet), Ellen Krageberg (Norges Bygdekvinnelag) og Tora Voll Dombu (Norges Bygdeungdomslag): Utviklingsminister Nikolai Astrup sier han er bekymret for at antall underernærte øker. Derfor jobber hans departement med en handlingsplan for bærekraftige matsystemer. Men i Regjeringens forslag til statsbudsjett for 2019 blir ikke landbruksbistand tilstrekkelig prioritert. Bevilgningene svarer ikke til utfordringene verden står ovenfor. Norge må ta globalt lederskap i kampen for å bekjempe sult og klimaendringer. 

Kommentar av Knut Andreas Lid (Caritas Norge), Jan Thomas Odegard (Utviklingsfondet) og Reinaart Pretorius (Norges Vel): Forslaget til statsbudsjett for neste år nevner for første gang matsikkerhet og landbruk som én av hovedprioriteringene for norsk bistand. Det er positivt at regjeringen ser på kampen mot sult som et viktig innsatsområde i klimaendringenes tid, men da må penger følge satsingen.

Lederkommentar: Kong Harald fortener støtte for å ta opp menneskerettar med kinesarane.

Kommentar av Ståle Økland (forfatter): Vi mennesker endrer oss ikke før vi må, og da kan det være for sent.

Kommentar av Jakob Grandini (stipendiat, Institutt for geografi og Senter for klima- og energiomstilling, UiB): Endringer kan være ubehagelige, de kan til og med inspirere en perifer aktivistgruppe til å sette bompengestasjoner i brann.

Kronikk av Bjørn G. Sæbø: FNs siste klimarapport med råd om å kutte klimagassutslippene innen 2030 for å nå 1,5-gradersmålet, flettes sammen med den dystopiske tilstanden Sahel-landene befinner seg i. Sahel er – dessverre – det perfekte bildet på klodens tilstand i 2018. Klimaendringene har lagt seg oppå Sahels mange andre problemer, og illustrerer på grimt vis hvordan den menneskeskapte klimakrisen skaper en ny flyktningkrise som igjen skaper en sikkerhetspolitisk krise – som på sin side utsetter europeiske demokratier for høyrepopulistisk og høyreekstremt press. 

Kommentar av Yngve Kvistad: – Migrasjonen over Middelhavet er ingenting sammenlignet med masseflukten vi kan få nordfra …

Kommentar av klima- og miljøminister Ola Elvestuen (V): For å begrense temperaturstigningen til 1,5 grader er det nødvendig at alle land kutter utslippene mer enn de har sagt de skal gjøre under Parisavtalen. Alle land må vurdere å øke ambisjonene når nye eller oppdaterte mål skal sendes inn i 2020, noe Norge også vil gjøre.

Lederkommentar: 2019 bør bli året der Norge – som første land i verden – sørger for at ingen klimautslipp er gratis.

Replikk fra Leif Christian Jensen (statsviter og senior samfunnsanalytiker, Asplan Viak): Kjære forfatter Johan Mjønes. Jeg leste din velskrevne tekst «Verden går til helvete» på NRK Ytring den 13. oktober, og deler din bekymring.

Kommentar av Sindre Hovdenak: Attentatet mot Daphne Caruana Galizia føyer seg inn i en lang og dyster rekke av drap på journalister. Ifølge International Federation of Journalists (IFJ) ble minst 81 journalister drept i 2017. Det er riktignok en liten nedgang fra året før, da 93 journalister ble drept. Men samtidig har omfanget av vold og trusler mot journalister økt betydelig, ifølge IFJ. Over 250 journalister satt fengslet i 2017.

Kommentar av Per Olav Ødegård: Kronprins Mohammed bin Salmans kongstanke om å modernisere verdens mest konservative land ligner mest et fatamorgana i ørkenen, en luftspeiling.

Lederkommentar: Dette er nok et eksempel på at det reformvennlige imaget han prøver å bygge for omverdenen, ikke stikker spesielt dypt.

Kronikk av Maren Sæbø: Den hissige tonen fra Det hvite hus, og for så vidt også fra et knippe andre presidentpalass rundt om, undergraver FNs kredibilitet ytterligere. I stedet for å gjøre FN bedre i stand til å oppfylle sitt formål, blir det stadig enklere og mer risikofritt å bryte menneskerettighetene, for alle medlemsstatene. Ved nyttår rir Haley inn i solnedgangen. Hun etterlater seg på ingen måte et FN hvor lov og orden er gjenopprettet. Men barslagsmålet har i det minste en mindre aktiv deltaker.

Lederkommentar: Kong Harald var forbilledlig klar i sin tale da han i helgen møtte norsk presse i forbindelse med det pågående statsbesøket i Kina. Kongen sa at han kom til å ta opp menneskerettigheter med de kinesiske myndighetene. Dette er helt andre toner enn da Stortingets utenriks- og forsvarskomité i september besøkte Kina for første gang siden de diplomatiske forbindelsene ble normalisert. 

Debatt av Morten Jødal (Klimarealistene): Påstanden om konsensus innen klimaforskningen indikerer en dynamikk forskningen ikke vil være bekjent av: Gruppetenkning. Den kjennetegnes ved at deltagerne skjermer seg fra alternative forklaringer, troen på at gruppen alltid har rett, at medlemmene påberoper seg høye etiske standarder, stereotypiske syn på opponentene, konformitet og selvsensur og forekomsten av tankevoktere.

Kronikk av Per Bjørn Foros (tidligere førsteamanuensis NTNU): Hvorfor er det «moralistene» i klimadebatten som får stå til ansvar, og ikke de selvgode optimistene?

Lederkommentar: I den politiske debatten den siste uken har flere partier lansert krav og forslag om ymse klimatiltak. Det som går igjen, er at det skal bevilges penger. Fra Stortinget presses det blant annet på for at NHO skal få gjennomslag for sitt ønske om at CO2-avgiften transportsektoren betaler, skal gå til et eget CO2-fond for næringslivet. Slik snus klimapolitikken på hodet. I stedet for at forurenser skal betale, blir det slik at forurenser skal betales. Det er en dårlig idé. DN vil i ti ledere i dagene fremover lansere noen som er bedre og som bør inn i statsbudsjettet for 2019.

Debatt av Masud Gharahkhani (Ap): Høyreregjeringen øker forskjellene, gir skattegaver til de rike og tar fra svake grupper. Der er politikken stødig. På innvandring råder derimot et salig kaos.

Kommentar av Andres Giæver: Norske medier dekket dramatikken i Rushidiesaken tett fra første øyeblikk. Men alvoret sank ikke helt inn før skuddene mot William Nygaard for 25 år siden.

Kronikk av Teresa Grøtan (forfatter og festivalsjef for LittfestBergen): Den 29. oktober starter en av dette tiårets, for ikke å si hundreårets, viktigste rettssaker i Eugene, Oregon, USA. 21 barn og unge har de siste tre årene vært gjennom en rekke rettsinstanser for å få saken sin opp for landets føderale rett. De hevder at den amerikanske regjeringen hindrer deres grunnlovsfestede rett til et stabilt og trygt klima.

Kommentar av Anja Lindgaard Molnes (M.Sc. i fornybar energi): Konsekvensene av å lukke øynene til pågående klimaendringer kan bli katastrofale. Vi må våkne og gjøre de nødvendige grepene for å redde verden fra en global, uopprettelig klimakrise.

Debatt av Bård Glad Pedersen (Equinor): Avisen kjenner oss godt. Derfor var det overraskende da Aftenbladet i en artikkel 9. oktober skrev at Equinor jobber for mindre strenge klimareguleringer. Det er jo ikke riktig. Tvert imot. Equinor var en aktiv pådriver for Paris-avtalen, og vi støtter sterke tiltak for å nå klimamålene. 

Kommentar av Haci Akman (professor, Institutt for arkeologi, historie, kultur- og religionsvitenskap, UiB): Fredsprisen til Nadia Murad har styrket kampen for kurdernes grunnleggende politiske rettigheter.

Debatt av Aksel Nærstad og Are Einari Björklund Skau: Globaliseringskonferansen tar opp dette, med avslutningsarrangementet «Ta havet tilbake og jorda i bruk!». Her deltar Shiva sammen med sentrale personer fra fiskeri og landbruk i Norge. Det er ikke uproblematisk at makta over og overskuddet fra matproduksjonen tilfaller stadig færre hender og «selskaper over en viss størrelse». Vi synes det er synd at Heggdal bidrar til å ta søkelyset vekk fra dette, med sine usaklige innlegg. 

Debatt av Aina Bartmann (Nettverk for GMO-fri mat og fôr): I Klassekampen 12. oktober kritiserer Øystein Heggdal Globaliseringskonferansen for å ha invitert den kjente miljøaktivisten Vandana Shiva. Heggdal omtaler Shiva som en sjarlatan og viser blant annet til et intervju på BBC. I intervjuet skal Shiva ha hevdet at totalt 270.000 indiske bønder er drevet til selvmord som følge av at de har satt seg i gjeld etter å ha kjøpt patenterte såfrø fra selskaper som Monsanto.

Kommentar av Leif Knutsen: De siste dagers saker om OD i Vårt Land illustrerer at det jødiske samfunn i Norge ikke blir tatt alvorlig.

Kommentar av Bjørn H. Samset og Steffen Kallbekken (forskningsledere ved CICERO Senter for klimaforskning): Hva må til for å begrense global oppvarming til 1,5 grader? På invitasjon fra politikerne bak Parisavtalen slapp FNs klimapanel (IPCC) mandag 8. oktober en 400 siders rapport om disse spørsmålene. Den er dyster lesning, men også det mest politikkrelevante produktet IPCC har levert. Bak de tyngende overskriftene ligger et veikart for de neste tiårene, og klare budskap om hva vi oppnår ved å begrense klimaendringene.

Lederkommentar: Samme dag som statsbudsjettet ble lagt fram på mandag, la FNs klimapanel fram nok en nedslående rapport om klodens framtid. Vårt land har allerede skrevet mye om rapporten, og vi er ikke alene. Den største K-en i vår tid er ikke K-en i KRLE-faget, men K-en i Klima. Det er håndteringen av dette problemet vi vil bli målt på i ettertiden. Ikke innvandringsspørsmål, ikke diskusjoner om norske verdier, ikke antall bygde kulturhus.