Skrevet av: Irina Stsjerbakova, Grigorij Sjvedov
Anmeldt av: Asbj?rn S?rensen

I denne boka får vi et unikt møte med stemmene til krigens barn fra Tsjetsjenia. Det er sterkt, alvorlig, engasjerende og gripende. Stemmene til de minste og svake er de som først blir overhørt i krig og krise. Her får vi muligheten til å lytte, hvis vi vil....
Menneskerettighetsorganisasjonen Memorial har i flere år arrangert en stil-konkurranse for ungdom som de har kalt " Et menneske i historien. Russland i det 20. århundre". Etter hvert mottok de også tsjetsjenske bidrag til denne konkurransen. Denne boka har samlet nærmere 30 bidrag skrevet av tenåringer fra Tsjetsjenia, samt av russiske tenåringer som på en eller annen måte er berørt av det som skjer i Tsjetsjenia.
Boka gis ut i samarbeid med Memorial, Den kaukasiske knute og Den norske Helsingforskomité. Forordet er skrevet av Aage Borchrevink.

Tsjetsjenia erklærte seg uavhengig fra Russland etter Sovjetunionens fall, men Kreml reagerte med å sende militære styrker for å knekke uavhengighetsbevegelsen i desember 1994. Etter voldsomme kamper, spesielt rundt og i hovedstaden Groznyj, ble det i 1996 inngått en fredsavtale mellom partene, og de russiske styrkene trakk seg ut - ydmyket. I oktober 1999 gikk russiske troppet igjen inn i Tsjetsjenia. Det som blir kalt den andre Tsjetsjenia-krigen pågår fortsatt.

Resultatet av invasjonen ble ikke noen rask triumf over separatistene, men en langvaring geriljakrig og et sammenbrudd av lov og orden. Men én feil unngikk Vladimir Putin å gjøre: Han forsto at moderne kriger avgjøres i media like mye som på slagmarken. Allerede fra starten av krigen sørget russiske myndigheter for å sperre Tsjetsjenia for nysgjerrige øyne. Journalister ble forvist og det kom ingen tv-bilder av døde sivile og ødelagte byer verken til Russland eller resten av verden. Etter hvert har Tsjetsjenia sunket ned i glemselen hos de fleste. Men drap, forsvinninger og tortur er dessverre fortsatt dagligdags for mennesker i Tsjetsjenia. Tsjetsjenerne lever sine liv i et samfunn som har brutt sammen. De er ikke ønsket - verken som separatister med selvstyre for sine landområder - eller som likeverdige medborgere i Russland.

Konflikten i Kaukasusregionen er sjelden viet oppmerksomhet i media, og det er enda sjeldnere vi får høre stemmene til de som faktisk lever midt kaoset. Denne boka er dermed et av de få brudd på den muren av taushet som Kreml har bygd opp rundt Tsjetsjenia, og et av få dokumenter fra de siste ti årene som på en seriøs måte tar opp spørsmålet om hva det i dag vil si å være tsjetsjener. Det er et variert kor av tsjetsjenske stemmer som forteller sine og familiens historie. Den stemmen som mangler er vel stemmen til de mange som har måttet flykte fra landet. Denne boka er derfor et unikt dokument der ungdom som lever i krig beskriver hva de tenker om sin egen situasjon og forteller om hvordan de opplever hverdagen.

Det tsjetsjenske samfunnet har gjennomlevd mange katastrofer helt fra tsar Peter den Stores tid. Stalins forvisning av tsjetsjenerne til Sentral-Asia i februar 1944 blir likevel det store traumet. Deportasjonen var ikke langt unna et folkemord og en kulturell katastrofe for det tsjetsjenske folket. Men i 1957, fire år etter Stalins død, lot Krustsjov tsjetsjenerne få vende hjem. Dermed blir deportasjonen over historien om hjemkomsten, og håpet som finnes selv når mørket er som tettest. Dette er besteforeldrenes historie, men de overlevde den gang. Det gir håp om at det går an å overleve nå.

To kriger har vært bakgrunnen for størstedelen av livet til de 14-17 år gamle tsjetsjenske deltakerne i stilkonkuransen. Likevel så forsøker mange av dem av all kraft å være objektive mot den russiske siden, hvor vanskelig det enn kan være. Stilene er ulike. Noen forteller sin egenopplevde historie. Andre har intervjuet familie eller andre personer eller gått forskningsmessig til verks.

Lejla Jandijeva skriver: " Jeg ville vise i oppgaven min at i det 20.århundre, da det foregikk en stadig kamp mellom det gode og det onde, da menneskene stadig ble tvunget til å gjøre valg, var det bare tro, håp og kjærlighet som kunne redde mennesker."
Maksim Isajev skriver: "Det viser seg at man ikke trenger mye for å være lykkelig. Det holder å vite at man ennå er i live."
Finnes det framtid og håp for tsjetsjenias ungdommer og for Tsjetsjenia et sted hinsides Vladimir Putins dager ved makten i Kreml?

Forlag/utgiver: Humanist
Utgivelsesdato: 22.02.2007
Lenke: MER OM BOKA P? HUMANIST SINE SIDER